Tel Aviv 18.november

Hvem trenger klokkealarm når en har luftalarm?

Det har blitt både sene netter og morgener de siste dagene. Det er vanskelig å rive seg løs fra avisene om kveldene. Jeg sitter og oppdaterer Twitter og nettavisenes live-blogger og håper det skal komme nye og bedre nyheter. Da jeg la meg i går natt var hovedoverskriftene at diskusjoner om våpenhvile var på gang i Egypt, og jeg la meg med et håp om å våkne opp til gode nyheter. Så det var det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges, men før jeg fikk sjekket avisene, fikk jeg svar på det jeg lurte på. I form av lyden av luftvernsirenen utenfor.

Da var det bare å stå opp og gå i skjul på badet, som vi anser som det tryggeste rommet i leiligheten, siden det ikke er noen vinduer der som kan knuses i tilfelle en rakett skulle lande og eksplodere i nærheten.

Mandag er det hverdag igjen, og jeg skal på universitetet. Jeg håper bare hverdagen snart vender tilbake igjen for alle

Kaia Tetlie

Likevel, midt oppi alt føler jeg meg heldig. Jeg har faktisk et sted å gå i skjul. Både hjemme, i universitetets kjeller og på de offentlige bomberommene i Tel Aviv. I Gaza finnes det derimot ikke bomberom.

Den andre tingen som gjør at jeg føler meg heldig, er rakettskjoldet Iron Dome som beskytter mot rakettangrep. Dette oppdager raketter som blir skutt mot Israel og skyter dem ned før de kan gjøre skade. Ifølge tall fra det israelske forsvaret (IDF), har skjoldet hittil greid å stoppe 88% av rakettene. Gaza, på den andre siden, har ikke rakettskjold. Og området (som på størrelse med Mjøsa) angripes med bomber fra F16-fly.

DEMONSTRASJON: I Tel Aviv lørdag. «Det var fint å se at ikke alle israelere støtter det som skjer», skriver Tetlie i dagboken.
Kaia Tetlie

Så, selv om det unektelig er nytt og merkelig å befinne seg i en by som har fått raketter skutt mot seg fire dager på rad, er det ikke så ille som det kunne vært. Situasjonen er utvilsomt langt verre i Gaza, som ligger bare 7 mil sør for Tel Aviv.Å lese nyheter og tvitringer fra dette området for tiden er forvirrende og frustrerende. Det er mye som skjer, samtidig som nyhetsbildet er ganske uoversiktlig. For første gang i historien utkjempes det som har blitt kalt en informasjonskrig, hvor meldinger om angrep og treff rapporteres direkte over sosiale medier.

Frontene er steile mellom de som mener Israel er under angrep og de som mener Gaza er under angrep. På Twitter ser en dette ved bruken av henholdsvis emneknaggene #IsraelUnderFire og #GazaUnderAttack.

Førstnevnte emneknagg blir brukt av israelere og israelske myndigheter. Her kommer blant annet meldinger om steder hvor luftvernsirenen går av, myndighetenes offisielle argumenter for angrepet, samt mange illustrasjoner fra det israelske forsvaret. Noen av disse illustrasjonene er etter min mening direkte usmakelige, men det gir et godt bilde på retorikken i informasjonskrigen.

Det er mye som skjer, samtidig som nyhetsbildet er ganske uoversiktlig

Kaia Tetlie

Under emneknaggen #GazaUnderAttack kan en lese fortløpende meldinger om angrep og antall ofre. Noe som er både tragisk og trist. Da jeg var leder av Studentersamfunnet i Bergen i 2010, hadde vi den palestinske journalisten Mohammed Omer på besøk. Da holdt han foredrag om, og viste frem grusomme bilder fra militæroperasjonen Cast Lead i 2008-09. Nå får jeg historiene hans direkte på Twitter, og det er sterkt å følge dem i sanntid. Å se ham skrive om F16-fly som bomber det ene stedet etter det andre, og lese om antall menneskeliv som går tapt, er virkelig en realitetssjekk.

Nettopp dette gjør at jeg føler meg heldig og trygg som er hvor jeg er. I tillegg gjør det meg enda mer frustrert over hele situasjonen, og det gir meg lyst til å gjøre noe.

Lørdag kveld grep jeg derfor muligheten med begge hender, da en kamerat tipset om antikrigsdemonstrasjon som ble holdt i Tel Aviv. Jeg dro dit sammen med en meksikansk studievenninne og det var fint å se at flere hadde samlet seg for å demonstrere mot det som pågår.

Det var også fint å se at ikke alle israelere støtter det som skjer, selv om det dessverre var et noe beskjedent antall på noen hundre som hadde møtt opp. Blant slagordene på skiltene var: ”Jeg skal ikke hate”, ”Mot okkupasjonen” og ”Vi kan ikke mate de fattige, men vi kan kjempe en krig?”.

Det er som sagt lett å sitte fastlåst til nyhetene, så i kveld skal jeg rive meg løs og gå på kino med noen av de jeg studerer med.

Mandag er det hverdag igjen, og jeg skal på universitetet. Jeg håper bare hverdagen snart vender tilbake igjen for alle.

«STOPP SKYTINGEN...»: Lørdag var Kaia Tetlie (26) med på demonstrasjon i Tel Aviv. Plakat-teksten taler for seg. - Jeg håper bare hverdagen snart vender tilbake igjen for alle, skriver Tetlie.
Kaia Tetlie