KLAUS JUSTSEN

Det bombastiske budskapet var ikke til å misforstå da det ble uttalt for ett år siden.

«Vi er sikre på at vi fanger Osama bin Laden og Mullah Omar i løpet av året.»

Det var ikke noen overmodig politiker eller urealistisk spion, som uttrykte en så forbløffende optimisme. Spådommen kom fra oberstløytnant Brian Hilferty, talsmann for de amerikanske styrkene i Afghanistan.

12 måneder senere kan det konstateres at prognosen var like urealistisk som den var optimistisk. I virkeligheten er utviklingen når den gjelder al Qaidas leder gått i stikk motsatt retning.

Både amerikanske og pakistanske etterretningskilder innrømmer nå at alle spor av verdens mest ettersøkte mann er rent ut i sanden.

Ikke engang halvvarmt ...

Når det gjelder bin Ladens gode venn Mullah Omar, som frem til november 2001 sto i spissen for Taliban-regimet i Afghanistan, er situasjonen om mulig enda dystrere. Ingenting tyder på at det har vært så mye som et halvvarmt spor av den lange, enøyde Mullah siden han forduftet fra Kandahar.

Oberstløytnant Hilfertys optimisme for et år siden kan ikke avvises som fri fantasi. Den bygde på et par gjennombrudd og forventninger om at pakistanske løfter om samarbeid ville bli til virkelighet.

I mars 2003 lyktes det for den pakistanske etterretningstjenesten, støttet av amerikanske CIA-agenter, å rette det til da alvorligste slaget mot al Qaida.

Khalid Sheikh Mohamad ble pågrepet i Rawalpindi bare noen få kilometer fra den pakistanske hærens hovedkvarter. Regjeringen i Islamabad erklærte med stor begeistring at man hadde fanget en av al Qaidas toppfolk.

Mohamad ble sporet da han kommuniserte med noen av sine underordnete via satellittelefon. USAs etterretningstjeneste avlyttet samtalen så på da pakistanske soldater overrumplet den sovende mannen.

Det var et kupp. Khalid Sheikh Mohamad ble jaget i årevis, og ble regnet som nummer tre i terrororganisasjonen og en av dens aller farligste medlemmer. Via ham var det plutselig mulig å nå enda høyere.

Kort tid senere kom det beretninger om at pakistanske soldater hadde snappet opp en konvoi med både Osama bin Laden og to av hans sønner. Øyenvitner fortalte om skuddveksling i den tynt befolkete og vanskelig tilgjengelige Baluchistan-provinsen, og enkelte medier fortalte at de to sønnene skulle ha blitt drept.

En pakistansk journalist brakte videre det glade budskapet om at al Qaida-sjefen selv var tatt til fange. Nyheten holdt bare noen få timer. Etterretningskilder forklarer nå at verken bin Laden eller hans sønner var i konvoien.

Intet gjennombrudd

Optimismen i januar bygde ikke på noe virkelig gjennombrudd, men heller på innholdet av pc'en og telefonlistene som ble funnet da Sheikh Mohammad ble tatt. Pakistans innenriksminister Faisal Hayat snakket om et arsenal av informasjoner.

Det er sett tegn på at al Qaida-lederen beskyttes av et større system i tre lag. Det er en ytre ring med en radius på 200 kilometer, der lojale tilhengere straks vil rapportere ethvert tegn på militæraksjoner med eller uten amerikansk deltakelse.

Innenfor den ytre ringen bevoktes en ring med 20 kilometers radius av erfarne lokale ledere. I sentrum sitter bin Laden selv godt beskyttet av få nære medarbeidere og livvakter som er klare til å dø for mann de forguder.

Bin Laden har for lengst gitt opp å bruke elektroniske kommunikasjonsmidler. Han holder i stedet kontakt med sitt nettverk gjennom håndskrevne lapper. En av disse lappene ble funnet da en av terrorlederens livvakter ble tatt i Karachi.

Lappen og arrestasjonen av Khalid Mohammed er hittil det nærmeste forfølgerne er kommet Osama bin Laden. Det var likevel aldri snakk om varme spor, og de er siden blitt iskalde.

Var i Tora Bora

Det regnes som gitt at bin Laden var i al Qaidas Tora Bora-hovedkvarter i desember 2001, da afghanske krigsfyrster med beskjeden amerikansk støtte erobret dette nettverket av huler og tunneler.

Før han unnslapp sendte al Qaida-lederen et radiobudskap til sine menn, som ble oppfordret til å kjempe til det siste, og han deltok også i et videoopptak.

Mye tyder på at mannen med den karakteristiske slanke figuren ble såret i den ene skulderen. På en senere video satt han som om han var lammet i venstre side. Ifølge kjennere høyst uvanlig for en mann som normalt gestikulerer med begge hender.

Siden har bin Laden eller hans nærmeste medarbeider, den egyptiske legen Ayman al Zawahiri gjennomsnittlig en gang i kvartalet kommunisert med omverdenen via lyd— eller videobånd.

Det er gjengs oppfatning at bin Laden og al Zawahiri var sammen under flukten fra Tora Bora, men flere amerikanske analytikere hevder at de i dag av sikkerhetsgrunner holder seg unna hverandre, men kan kommunisere fritt.

... eller i en storby

Peter Bergen, første vestlige journalist som fikk intervjue Osama bin Laden, deler ikke den vurderingen. Han peker på at al Zawahiri som lege og intellektuell mentor har en spesiell betydning for al Qaida-lederen, som har hatt problemer med helsen.

Peter Bergen regner det også som sannsynlig at terrorgruppens to topper lever i det utilgjengelige fjellområdet nær Afghanistan, men for ham er det ikke den eneste muligheten.

Det er nemlig en helt annen mulighet. Ikke en eneste al Qaida-leder er fanget i fjellområdene. De er alle fanget i storbyenes virvar av fattigdom og fanatiske religiøse skoler.

Khalid Sheikh Mohammed var den største, men ikke den eneste fangsten. Før det var folk som Ramzi bin al-Shibh, Abu Zubaydah og flere andre tatt til fange i bl.a. Karachi, Peshawar, Faisalabad og Rawalpindi.

Den siste videoen med bin Laden kan understøtte dette. Den var tatt opp med avansert utstyr og profesjonell lyssetting. Ting som kan være vanskelige eller umulige å få frem til en isolert fjelldal, påpeker Bergen.

Fra pakistansk side henvises det med rette til at det ikke bare er Osama bin Laden som tross intens jakt fortsatt er på frifot. I Serbia er det etter nesten ti år ennå ikke lykkes å ta verken den tidligere serbiske lederen Radovan Karadzic eller hans militære sjef Radko Mladic, og de kan innringes i et langt mindre område.

Ingen etterretning

Det største problemet er mangel på pålitelige informasjoner fra agenter og spioner. Lister over navn og telefonnumre som enkelte av de arresterte har hatt på seg, har vært nyttige, men de har begrenset virkning når de ikke kan suppleres med det som på spionslang kalles «humit» for human intelligence.

Ingenting tyder på at det har lykkes for vestlige agenter enten direkte eller via mellommenn å trenge inn i al Qaidas nettverk. De 50 millioner dollar som er lovet som belønning for opplysninger som fører til at bin Laden blir tatt levende eller død, er ignorert.

De manglende resultatene har hatt politiske konsekvenser. I de første hektiske dagene etter angrepene på New York og Washington hevdet president George W. Bush at bin Laden ville bli fanget «død eller levende», men kursen ble raskt lagt om. Allerede i 2002 hevdet hærsjefen Richard Myers at jakten på al Qaida-lederen ikke hadde høy prioritet.

I år hevdet presidenten at han egentlig ikke interesserte seg for bin Laden. Krigen mot terror dreide seg ikke bare om en enkelt mann, lød forklaringen på presidentens dramatiske kursskifte.

Den afghanske presidenten Hamid Karzai hevder at bin Laden helt sikkert er i de utilgjengelige fjellområdene.

«Det er svært vanskelig å si hvor han skjuler seg. Han kan ikke ha forsvunnet fra regionen. Han er bestemt i dette området,» har den nyvalgte presidenten sagt i flere tv-intervjuer.

Martyr

Det ubesvarte spørsmålet etter en slik utvikling er hvilke konsekvenser en pågripelse eller død Osama bin Laden vil få.

Al Qaida-lederen blir ikke lei av å erklære at han er rede til å dø i sin hellige krig mot det ugudelige USA. I motsetning til Saddam Hussein lar han seg neppe ta til fange.

Ifølge Peter Bergen vil Osama bin Ladens død på kort sikt bli et alvorlig slag mot al Qaida. På lengre sikt kan terrorsjefens posisjon som martyr derimot overbevise flere fanatikere om at de bør kjempe i den krigen deres helt erklærte og døde for.

MESTERHJERNEN: Osama bin Laden er her, der eller - ... ett eller annet sted.<br/> ARKIVFOTO: AP/SCANPIX