EUs topper og nesten-topper har de forskjelligste oppfatninger om hva nei-flertallene i Frankrike og Nederland innebærer. Blant dem som tror det er mulig med «stø kurs» finner vi Elmar Brok, leder av Europaparlamentets utenrikskomité.

Den tyske kristendemokraten mener prosessen må fortsette.

— Etter 20 år med revolusjonær utvikling av det europeiske prosjekt, vil folk nå ha en pause, en konsolidering. Folk blir redde av farten vi har holdt. Det må bety færre nye lover og en forsiktig strategi med hensyn til å ta inn nye medlemsland, sier Brok til Bergens Tidende.

Vil ha ny grunnlov

Men han mener at arbeidet med å få vedtatt grunnlovstraktaten må fortsette.

— Vi kan ikke la to land bestemme for alle 25, sier Brok.

— Hva om Storbritannia avlyser sin folkeavstemning og sier traktaten er død?

— Da blir to til tre.

— Men hvis britene ikke engang vil prøve å få traktaten ratifisert, må det da bety slutten for den?

— Nei. Men hvis britene gjør det nå, vil de måtte stille seg selv spørsmålet hva de egentlig vil være i EU for, sier Brok, og legger til at han «håper og tror» britene ikke velger denne vrien.

Om prosessen skal fortsette, må den under enhver omstendighet ende med at Nederland, Frankrike og eventuelle andre nei-land holder nye avstemninger.

— Hvor realistisk er det at folk i en slik situasjon er villige til å stemme ja?

— Det er mulig dersom klimaet rundt avstemningene er et annet. Hvis misnøyen med egen regjering er mindre, hvis det skjer en positiv utvikling i arbeidsmarkedet og hvis folk ser at EU tar deres bekymringer for arbeidsinnvandringen fra øst alvorlig, tror jeg folk er villig til å tenke over saken på nytt, sier Elmar Brok.

Vil ha tyrkisk utsettelse

Blant annet mener han at spørsmålet om medlemskap for Tyrkia må utsettes på ubestemt tid.

— Ville det ikke være bedre å reforhandle traktaten før den ble lagt frem for folket på nytt?

— Hva ville du endret da, spør Brok.

— Noen henvisninger til markedsliberalismen, som opprører mange franskmenn, for eksempel, svarer jeg.

— Ja, det ville imøtekommet franske bekymringer. Men da ville østeuropeere og briter til gjengjeld krevd at formuleringene i traktaten om sosiale hensyn og full sysselsetting måtte tas ut. Nei, denne traktaten er et hardt tilkjempet kompromiss. Jeg tror ikke den kan forhandles på nytt, sier Elmar Brok.

Han satt selv i det såkalte Konventet som skrev utkastet til avtalen.

— På en skala fra en til ti, hvor optimistisk er du på grunnlovstraktatens vegne?

— 7,5!

— Hva er det verste som kan skje nå?

— Det verste vil være om traktaten ryker, og vi blir sittende igjen med dagens avtaleverk - Nice-traktaten - som er mye mer teknokratisk og mindre demokratisk enn grunnlovstraktaten. Det kan ikke være i noens interesse å kaste den nye traktatens viktige fremskritt for demokrati, åpenhet og sosiale hensyn på båten, sier Elmar Brok fortrøstningsfullt.