Aftenposten skriver onsdag at amerikanske diplomater mener påtroppende statsminister Jens Stoltenberg snakket usant om innholdet i gratulasjonssamtalen med George W. Bush i 2005.

Etter samtalen med Bush var Stoltenberg ute i norske medier og sa at han fortalte Bush at Norge trekker sine offiserer ut av Irak.

Det skjedde imidlertid ikke, ifølge amerikanske diplomater, som mente Stoltenbergs troverdighet var svekket.

Petter S. Gitmark (H) leder Friends of America på Stortinget, og ble kjent med striden om innholdet i telefonsamtalen allerede i 2005.

— Ikke tvil

— Jeg har fått dette fra tre ulike instanser, fra et par dager etterpå. Dette har jeg hørt fra den amerikanske ambassaden, fra det amerikanske utenriksdepartementet og fra folk i Bush-administrasjonen, sier Gitmark til Aftenposten.no.

Han er ikke i tvil om at Stoltenberg gjenga innholdet i samtalen feilaktig i norske medier.

— Alle personene jeg har snakket med har sagt det samme. De var helt kategoriske på at det ikke var belegg for å si det Stoltenberg gjorde i mediene ut fra telefonsamtalene. Dermed ble Stoltenbergs troverdighet trukket i tvil også på embetsmannsnivå, sier Gitmark.

Han mener det faktum at det amerikanske embetsverket hadde denne oppfatningen, også var skadelig for Norge, etter at Bush gikk av som president i 2009. Toppene i det amerikanske embetsverket blir skiftet ut etter et presidentskifte, i motsetning til i Norge. Mange blir likevel sittende.

— USAs ambassadør i Norge, Ben Whitney, ble sittende et stykke ut i Obamas presidentperiode, og toppfolk i embetverket som hadde med Norge å gjøre, ble sittende over lang tid. De har briefet, om ikke Obama, så utenriksministeren med flere, sier Gitmark.

Bondevik kjente til ryktene

Også Kjell Magne Bondevik (KrF), som fortsatt var statsminister da Stoltenberg hadde sin telefonsamtale med president Bush, bekrefter at han har hørt historiene om innholdet i samtalen.

— Ja, dette var vel noe man snakket om allerede den gang, altså i 2005, sier han til Aftenposten.no.

Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

— For det første prøver jeg å være forsiktig med å omtale mine etterfølgere. For det andre vet jeg jo ikke nøyaktig hva de to snakket om, sier han.

Bondevik er den hittil siste norske statsministeren som har besøkt Det hvite hus. Det skjedde 16. mai 2003, to måneder etter at USA og en gruppe allierte invaderte Irak.

— Jeg gjorde det klart at Norge ikke støttet invasjonen fordi den ikke hadde hjemmel i et FN-mandat og fordi jeg mente at våpeninspektørene burde fått mer tid på seg til å lete etter masseødeleggelsesvåpen. Bush var mye mer forståelsesfull for mine argumenter enn hva mange lenger ned i systemet hans var, sier Bondevik, som i dag leder Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

- Dramatisk at vår statsminister mister troverdighet

Gitmark tror Stoltenberg hadde interesse av å vise styrke overfor Bush.

— Stoltenberg hadde gevinst på å virke tøffere enn han faktisk var. Dette skjedde på høyden av Bushs upopularitet i Norge. Stoltenberg ville markere åpent en anti-Bush linje og det gjorde han ved å trekke sin egen troverdighet i tvil, sier Gitmark.

— Det er dramatisk at vår viktigste allierte oppfattet at vår statsminister mangler troverdighet. Jeg håper at Stoltenbergs besøk i Det hvite hus kan bidra til å rette opp det inntrykket.

- Opportunt å være anti-Bush

Frps Morten Høglund mener Stoltenberg ofret et godt forhold til USA på grunn av et behov for å vise avstand til Bush.

— Det var opportunt å vise avstand til Bush-regjeringen. Dersom det hadde vært en annen president, hadde man ikke så lett avfunnet seg med det. Bush var jo ikke en president som var laget for norsk politisk korrekthet.

Si din mening i kommentarfeltet under!

Peter S. Gitmark (H).