FRANK M. ROSSAVIK

München

Den årlige sikkerhetspolitiske konferansen på fjonge Hotel Bayerischer Hof i München blir sjelden kjedelig, selv om dette i meget høy grad er det politiske establishments arena.

Her får man knapt tale uten minst å være statsråd i et stort land eller senator i USA. Spørsmål og kommentarer kommer heller ikke fra den gemene hop.

Men det var altså Tysklands kansler Gerhard Schröder som satte tonen i München i går, enda han selv lå til sengs med influensa. Talen ble lest opp av hans forsvarsminister, Peter Struck, og den var nok bevisst åpen for tolkninger.

Reprise fra i fjor

Schröder sa at NATO ikke lenger er «den primære arena der de transatlantiske partnere konsulterer om og koordinerer strategier».

«Det samme gjelder dialogen mellom EU og USA, som i sin nåværende form ikke tar høyde for verken EUs stigende betydning eller de nye utfordringene for det transatlantiske samarbeidet».

Schröder tok til orde for at regjeringene i EU og USA setter ned en vismannsgruppe for «å hjelpe oss til en løsning», og han vil at noe skal skje allerede på NATO-toppmøtet 22. februar.

For høytleser Peter Struck må det ha vært en spesiell opplevelse. Han sa nemlig akkurat det samme i sin egen tale på fjorårets konferanse, uten at noen da brydde seg. Tyskland fulgte heller ikke opp utspillet i offisielle fora etterpå.

I går ble det tatt mer alvorlig i forsamlingen som blant annet bestod av Kofi Annan og Hillary Clinton, sikkert fordi det nå var kanslerens ord.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld ville ikke kommentere utspillet på direkten, men lot det falle en bemerkning om at «nå må vi tenke oss om». Han fikk flere skarpe spørsmål fra salen, og utbrøt ved en anledning at «nei, jeg tror ikke vi er med på begravelsen av NATO».

De fleste på den uformelle konferansen ga ellers uttrykk for stor tro på både NATO og forholdet USA-EU. Det var lite snakk om den før så heftige striden mellom USA og viktige EU-land om Irak. Rumsfeld var dessuten i sitt mest sjarmerende og spøkefulle hjørne, men at noe fortsatt skurrer var tydelig nok.

Mest åpenbart var det da Schröder i sin tale uttrykkelig ba USA «støtte mer aktivt opp om EUs diplomati overfor Iran» i atomvåpensaken, en utfordring Rumsfeld ikke tok mot.

Men også Gerhard Schröder fikk kritikk fra salen. Ikke minst hadde flere bitt seg merke i at kansleren ikke klart sa at han så en fremtid for NATO.

«Var det kansleren sa om NATO en situasjonsbeskrivelse eller uttrykk for regjeringens politiske ønsker», spurte en.

Fortsatt var forsvarsministeren på saken: «Vi vil selvfølgelig ikke nedlegge NATO. Vi vil at organisasjonen skal fungere bedre», sa Struck.

Janne Haaland-Matlary, professor ved Universitetet i Oslo og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, er en av få nordmenn på konferansen. Hun mener Schröders utspill er «uinteressant»:

— Det er åpenbart ment for hjemmepublikum. Tyskland har ikke luftet tanken i offisielle fora, og det ble flatt avvist både på talerstolen og av alle jeg snakket med i salen, sier hun til Bergens Tidende.

Haaland-Matlary tror slett ikke NATO er under nedbygging.

— Nei. Irak-krangelen er et tilbakelagt stadium, og tonen her mellom europeere og amerikanere er generelt god. Både USA og EU har interesse av at NATO fungerer. USA trenger NATO som en politisk styrkebrønn, for å hente legitimitet. EU trenger NATO rett og slett fordi Unionen i dag er langt unna å ha vesentlig militær kapasitet, sier hun.

Hva som skjer på sikt er mer åpent.

— Men uansett om det er harmoni eller spenning mellom USA og EU, er utviklingen et problem for Norge. EU blir viktigere, samordner sin sikkerhetpolitikk og har kontakt med USA - både i og utenfor NATO. Norge havner på sidelinjen, sier Janne Haaland Matlary.