Det mener professor Fridrik Mar Baldursson (bildet) ved Reykjavik Universitet .

Våren 2006 tente det internasjonale ratingbyrået Fitch varsellampene. Islandske entreprenører hadde i flere år foretatt oppkjøpsraid, blant annet i Storbritannia og nordiske land, godt støttet av islandske banker.

Fitch ropte opp om de ubalansene som var i ferd med å bygge seg opp, og om faren for en hard landing. Selv om byrået verken nedgraderte den islandske republikken eller landets banker, fikk det stor effekt. Den islandske kronen falt, og bankene fikk problemer med å låne penger i internasjonale markeder.

Satser på innskudd

— Da la de islandske bankene om modellen. Fra å drive aggressiv internasjonalisering basert på å utstede obligasjoner i utlandet, la de nå opp til å satse på direkte innlån, sier professor Fridrik Mar Baldursson ved Reykjavik Universitet.

Som eksempel trekker han frem Landsbankis satsing på internettbanking i Storbritannia.

— De har lykkes godt, og på kort tid har Landsbanki greid å finansiere hele tre fjerdedeler av sin virksomhet gjennom slike innskudd.

Modellen Landsbanki har lagt seg på er å tilby sentralbankrenten, pluss 0,25 eller 0,5 prosentpoeng.

— Det er et banktilbud som har vært vanlig her på Island. Pengemarkedskonti heter det. Men i England har det tydeligvis ikke vært så vanlig, og er blitt en suksess. Både Glitnir og Kaupthing har fulgt etter med slike tilbud, blant annet i Norge, sier Baldursson.

Mener krisen var bra

Fredag beskrev BT hvordan tilliten til islandsk økonomi har fått en knekk. Det har resultert i at Kaupthing i dag må betale dobbelt så mye for innlån fra andre banker enn for et halvt år siden - og sånn sett er tvunget til å gi innskyterne god rente. Dagens Næringsliv skrev tidligere i uken at islandske investorer har investert tungt i de bransjene som nå rammes hardest av urolighetene i finansmarkedet, og at frykten for økonomisk kollaps på sagaøyen stiger.

Men professor Fridrik Mar Baldursson er ikke veldig bekymret. Sammen med professor Richard Portes ved London Business School skrev han like før jul en rapport om internasjonaliseringen av Islands finansielle sektor.

— Det vi påviser er at de islandske bankene nå er mye mindre avhengige av det internasjonale engrosmarkedet enn de var for to år siden. Sett i ettertid, var den krisen de opplevde for to år siden bra for dem.

De fleste bankene på Island hadde i 2006 kun ett års løpetid på sine obligasjoner. De måtte derfor stadig fornye sine lån i utlandet. Høsten 2007 hadde Landsbanki redusert denne andelen til ti prosent, mens Glitnir var kommet med i 15 prosent og Kaupthing i 20 prosent.

Solid kapitaldekning

— De er alle sammen også godt finansiert for 2008. For både Landsbanki og Kaupthing er gjennomsnittslengden nå fem år, mens den for Glitnir er 3,5 år. Til sammenligning viser vår rapport at for eksempel Swedbank hadde en gjennomsnittslengde på sin finansiering på bare 2,5 år, mens for eksempel DnB NOR hadde litt over 4 år.

Baldursson sier at til tross for at børsen på Island har falt med 40 prosent siden toppen i juli i fjor, har bankene greid seg bra.

— De har fortsatt en kapitaldekning som er langt over lovens krav. Men de har satset på en aggressiv vekst. Glitnir vokste for eksempel fra 1400 til 2000 ansatte fra 2006 til 2007. Nå må forventningene justeres, og jeg tror ganske klart vi vil se en rasjonalisering i banksektoren.