Energiselskapet TEPCO, som driver anlegget, har bedt om 20 frivillige til det farlige arbeidet. Flere ansatte både i TEPCO og andre industriselskaper har meldt seg, ifølge nyhetsbyrået Jiji.

En av de frivillige skal være en 59 år gammel mann med rundt 40 års erfaring fra arbeid ved flere kjernekraftverk. Han regner med å gå av med pensjon om et halvt år, men vil likevel gi sitt bidrag til kampen for å unngå atomkatastrofe i Fukushima.

Følg dem dramatisk utviklingen live på japansk nyhetssending i spilleren under!

Ofrene mangler alt

Nesten en uke etter at flodbølgen utslettet byen deres, lever de vel tusen overlevende i fiskerlandsbyen Otsuchi på et eksistensminimum.

De mangler vann og strøm og har nesten ingenting å spise. Men de overlevende i Otsuchi gjør likevel alt de kan for å hjelpe og oppmuntre hverandre, der de sitter et provisorisk nødhjelpssenter i en bygning i utkanten av det som engang var hjembyen deres.

Ayumi Yamazaki (21) er bekymret for at datteren på halvannet år ikke får nok mat.

— Vi har nesten ikke ris, så jeg er bekymret. Men litt er bedre enn ingenting, sier hun.

17.000 av innbyggerne i byen er savnet, mens kun litt over 1.000 er gjort rede for. Og som om ikke sjokket og sorgen over å ha mistet sine kjære og sine hjem ikke var ille nok, har snø og kulde gjort forholdene for de overlevende og redningsarbeidet enda verre.

Halv bolle ris Mens det internasjonale søkelyset er på Japans evne til å hindre en mulig atomkatastrofe, er en massiv rednings- og opprydningsaksjon i ferd med å komme i gang. Men fortsatt må svært mange av ofrene klare seg selv.

Et stort antall små og store byer og tettsteder langs nordøstkysten av Japan ble knust til pinneved av flodbølgen som skyllet inn over land etter det voldsomme jordskjelvet forrige fredag.

Det offisielle tallet på omkomne var torsdag 5.321 mens over 9.300 sto på listen over savnede. Trolig er det tallet langt høyere.

Som titusenvis av andre overlevende langs den tsunamirammede nordøstkysten har innbyggerne i Otsuchi ingen steder å dra. En uke etter katastrofen begynner matsituasjonen å bli alvorlig.

En halv bolle ris og en liten bolle misosuppe er luksus. En enkel skive brød kan være alt en familie på tre har på deling en dag.

— Vi er takknemlige for alt vi får, sier Katsu Sawayama (72).

Overskygger Internasjonale eksperter advarer om at frykten for en mulig atomkatastrofe overskygger problemene som de overlevende etter jordskjelvet og tsunamien står overfor.

— Folk er så bekymret for det som inntil videre er svært lave nivåer av stråling, sier Richard Wakeford ved universitetet i Manchester.

— De virkelige problemene er imidlertid håndteringen av følgene av jordskjelvet og tsunamien, påpeker han.

— Hvis Japan hadde vært et utviklingsland, hadde det kanskje allerede vært utbrudd av tyfus og kolera nå. Spørsmålet folk bør stille seg nå er: Hvor går kloakken? Hva er situasjonen for drikkevannet? sier Wakeford.

Hjelpen kommer sent Hjelpearbeidet er så vidt kommet i gang i Otsuchi, men det går sakte. En tankbil med drikkevann samt to team fra Røde Kors ankom byen først onsdag, fem dager etter at katastrofen var et faktum.

— Det er kaldt i dag, og mange har blitt syke, sier Røde Kors-legen Takanori Watanabe.

Frivillige fra andre deler av landet forsøker så godt de kan å hjelpe til med blant annet klær. På nødhjelpssenteret blir det raskt kø når en ladning med varmt undertøy skal deles ut.

— Langarmet undertøy er reservert de eldre, sier en av de frivillige.

Leter etter konen I byen Natori leter Tatsuya Suzuki etter sin savnede kone Izumi inne i en bowlinghall som er gjort om til likhus.

— De døde som blir funnet fraktes hit. Jeg er her for å se om kona mi er her, forteller han til BBC.

Suzuki var på jobb da flodbølgen kom. Kona Izumi var hjemme, men klarte å få med seg de to barna fra huset og flyktet lenger inn i byen. Hun klarte å få dyttet barna inn i huset til besteforeldrene før hun selv ble tatt av vannmassene.

Izumis navn står ikke på listen over døde inne i bowlinghallen, så Tatsuya Suzuki går videre for å lete på listen over overlevende på et nødhjelpssenter i utkanten av byen. Heller ikke her finner han navnet hennes. Likevel gir han ikke opp.

— Barna mine sier vi ikke må gi opp. Hvis vi ikke finner henne i dag, så kanskje vi gjør det i morgen.