Økt seismisk aktivitet kan være et tegn på at vi står foran vulkanutbrudd fra Katla, men når det skjer er usikkert. Det kan inntreffe allerede om noen få dager eller ikke før om flere år.

Islandske myndigheter overvåker situasjonen nøye. Innbyggerne i Vik kommune, som ligger rett under Katla, har den siste tiden trent på evakueringsrutiner, ifølge The Weather Network.

— Jeg følger nøye med på Katla. Og det er tydelig at Katla har vondt i magen. Det har vært pågående jordskjelv i hele sommer, uten at man kan si hva det betyr, sier professor Johan Petter Nystuen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.

Det som er sikkert, er at et stort Katla-utbrudd vil få langt alvorligere konsekvenser enn det fjorårets askeskyer fra Eyjafjallajökull fikk.

Uår

— Det kan få dramatiske konsekvenser på Sør-Island, med store mengder smeltevann og askeskyer. Men det kan også få store konsekvenser for Europa, sier Nystuen.

Han forteller at store vulkanutbrudd på Island tidligere har ført til langt lavere temperaturer i Europa.

— Spesielt et vulkanutbrudd som varte i 8-9 måneder i 1783 og 1784, fikk dramatiske konsekvenser. Lave temperaturer sommer som vinter skapte uår og matmangel. Mange mener det var dette som utløste den franske revolusjonen, forteller Nystuen.

Han peker på at et storutbrudd fra Katla dessuten kan utløse en flodbølge.

— Store mengder konsentrert smeltevann som når Atlanterhavet, kan komme til å utløse en tsunami. Dette vil selvsagt ramme Island hardest, men en slik tsunami kan også få konsekvenser for Nord-Europa, sier Nystuen.

Mørke dager

Magdalene Jónsdottir, som driver gård sammen med mannen Gundi Úlfar Ingólfsson i Skógarfoss i Vik, opplevde våren 2010 som svært dramatisk. Eyjafjallajökull spydde ut 140 millioner kubikkmeter aske i sekundet, og dagene og nettene var svarte i flere uker.

— Da det sto på som verst, hadde vi mange mørke stunder, ja, fortalte Jónsdottir den gang til NTB.

Nå frykter hun et utbrudd fra Katla, men sier likevel at hun føler seg bedre forberedt enn hun var i 2010.

— Vi har opplevd at det går an å komme seg gjennom de svarte dagene. Vi har også sett at naturen overraskende raskt ordnet opp med askeforurensningen. Det viser at det bare er å holde ut mens det står på, sier hun på telefon til NTB.

Hun sier at familien ikke vurderer å flytte fra den utsatte bygda.

— Vi er ikke direkte redde og føler oss forberedt. Vi har nok mat til dyra, og har også store nok fjøs til dem, sier hun.

— Men det er selvsagt ikke veldig behagelig å tenke på, legger hun til.

Akseptere usikkerheten

Hun vet det blir harde dager dersom Katla får et utbrudd.

— Men vi må bare akseptere å leve med usikkerheten. Katla kan komme om ti dager, to eller ti år, sier hun. Vi kan ikke la det dominere livene våre.

— Vi kan ikke tenke på det verste som kan skje, men derimot håpe på det beste. Og tro vi er godt nok forberedt.

Heller ikke barna er redde, selv om de selvsagt misliker tanken på nytt utbrudd.

— Vi må vurdere å sende dem bort til slektninger et annet sted hvis det skulle bli ille. Selv vil vi bli - hvis det bare er mulig, legger hun til. (©NTB)