JØRGEN ULLERUP

Medieforskere har gjennomgått dekningen av krigen i flere land og verdenspressen får det glatte lag: en dekning full av tipping, fortielser og politisk korrekte vrengebilder.

Allerede da de diplomatiske slagsmålene begynte i FN, var mediene med på å dele verden i to. Ytterpunktene var patriotiske tv-stasjoner i USA og pressen i antikrigslandene Frankrike og Tyskland.

Systemet bestemmer

— Mediene ble et redskap for stemningen i sitt land. Storbritannia var unntaket, fordi befolkningen og politikerne var sterkt delte i konflikten, sier Hans Henrik Holm, professor ved Danmarks Journalisthøjskole.

Her og der har amerikansk presse hatt selvkritiske analyser. CNNs ledende krigskorrespondent, Christiane Amanpour, sa i en tv-debatt før jul, at amerikansk presse var preget av selvsensur, og at presset fra den amerikanske regjeringen og fra den meget patriotiske konkurrenten, Fox News, var med på å skremme CNN. Derfor ble det ikke stilt pågående spørsmål om Saddams påståtte masseødeleggelsesvåpen og andre motiver bak invasjonen.

Europeisk skepsis

Fransk presse stilte seg bak antikrigslinjen som ble stukket ut av president Jacques Chirac og utenriksminister Dominique de Villepin.

Men i tiden etter den nasjonale rus har det vært lite selvransakelse. Journalisten Alain Hertoghe fikk sparken fordi han kritiserte franske avisers dekning av krigen i en bok. Det sier noe om hvor grensene for debatten går.

Presseforskere er likevel stort sett enige om at krigen i fjor ble dekket bedre enn den første Golfkrigen i 1991. Med flere tusen journalister til stede, ble det vanskelig å holde liv i feilinformasjon særlig lenge.

Det uavhengige forskningsinstituttet Medio Tenor med hovedkvarter i Bonn sammenliknet sist høst tv-kanaler i fem land - USA, Storbritannia, Tyskland, Sørafrika og Tsjekkia og gjennomførte en grundig analyse av alle innslag i tyske tv-sendinger i to uker etter krigsutbruddet.

Tyskerne antiamerikanske

— Tyske tv-stasjoner presenterte som helhet et syn på krigen som lå svært nær opp til regjeringens syn. Da flertallet av tyske journalister samtidig er mer kritisk innstilt mot USA enn flertallet i befolkningen, ga det en svært negativ dekning av den amerikanske innsatsen, sier en av forskerne bak undersøkelsen, Markus Rettich.

Bortsett fra en balansert dekning i den internasjonale kanalen, Deutsche Welle, som ironisk nok kun kan ses utenfor Tyskland, var alle andre tyske stasjoner klart antiamerikanske. Med nyhetsprogrammet RTL Aktuell som den førende.

— Det er oppsiktsvekkende at RTL var mer kritisk overfor USA enn arabiske Al Jazeera, sier Rettich.

Tippet og vant pris

— En meget stor del av dekningen bygget ikke på fakta. Vi undersøkte hvert enkelt innslag som var laget av journalister, og vi kunne avsløre at selv de tyske tv-journalistene som senere vant en anerkjent pris for sin dekning av Irak-krigen, hele tiden tippet.

Mens tsjekkisk tv ifølge Media Tenor var begrenset negativ mot amerikansk militær maktbruk, fikk seerne i Sørafrika muligheten å velge mellom en proamerikansk kanal og den sterkt negative ETV.

Britisk balanse

Britene fikk en noenlunde balansert dekning. BBC ga den mest nøkterne skildring av krigen.

Etter å ha undersøkt de fire største britiske tv-kanalene, BBC, ITN, Channel 4 og Sky, konkluderer Cardiff-forskerne med at BBC i store trekk viste mest sympati for den britiske regjering.

Av de britiske aviser var kun The Independent og The Mirror klart imot krigen, mens The Guardian stilte seg i en midtposisjon. Den konservative avisen Daily Telegraph var en av dem som støttet krigen, men ifølge forsvarsmedarbeider Michael Smith glemte ikke avisen å stille kritiske spørsmål.

KRIGSREPORTERE: Journalist Renaud Bernard fra France Info (t.v.) var en av mange internasjonale pressefolk som dekket Irak-krigen fra pressesenteret i Bagdad. Ikke alle fikk bestått av medieforskerne.<br/> FOTO: SIPA PRESS