Advokaten Wolff representerer ett av Liechtensteins to store partier, Fedrelandsunionen. Han er visepresident i parlamentet, Landtag. Vervet innebærer at han er opposisjons fremste talsmann.

Selv om han veier sine ord nøye av frykt for å bidra til sitt lands slette rykte i omverdenen, er den tidligere sosialministeren klar nok. Han mener Liechtensteins regjering «ikke gjorde landet noen tjeneste» da den bidro sterkt til å stanse undertegnelsen av EØS-avtalen i Luxemburg for en uke siden.

— Våre partnere i EU og EFTA var åpenbart uforberedt på at Liechtenstein kunne holde tilbake sin signatur på grunn av vår uavklarte strid med Tsjekkia og Slovakia. Det er sterkt kritikkverdig, sier Peter Wolff til Bergens Tidende.

Vil anerkjennes fra 1938

Han understreker at han fullt ut støtter regjeringens krav om at Tsjekkia og Slovakia må anerkjenne Liechtenstein som selvstendig stat «minst fra 1938», og ikke fra 1992, slik de to landene gjør. Tsjekkia og Slovakia vegrer seg for å gjøre dette, for ikke å styrke Liechtensteins krav på over 800 millioner kroner som ble beslaglagt av Tsjekkoslovakia - gjennom de såkalte Benes-dekretene - rundt annen verdenskrig.

— Så vidt jeg forstår var alt avklart. Liechtenstein, Tsjekkia og Slovakia hadde fremmet egne erklæringer om suverenitetsspørsmålet, formulert slik at de var gjensidig akseptable. Men så kom Liechtenstein plutselig med en ny tekst fem dager før undertegnelsen, og den kunne de andre ikke godta, sier Peter Wolff.

Han opplyser at opposisjonen var informert om mye av saksforløpet, men ikke om at regjeringen kunne holde tilbake underskriften i siste liten.

Det ryktes i Liechtenstein at fyrst Hans Adam II selv grep inn og tvang regjeringen til å endre kurs. Men det vil Peter Wolff «ikke spekulere i».

Wolff håper EØS nå avklares raskt, ikke minst av hensyn til sitt eget land.

— EØS-avtalen er viktigere for oss enn for Norge og Island, ikke bare fordi vi har stor eksport. Norge og Island kan når som helst bli medlem av EU. Det er vi for små til, sier Peter Wolff.

Fyrstelige rettigheter

Liechtenstein er også i hardt vær på en annen front for tiden. Europarådet har startet en prosess som kan ende i at Liechtenstein settes under formell overvåking for brudd på demokratiske spilleregler. I så fall havner landet i samme bås som blant andre Ukraina og Hviterussland.

Europarådet er sterkt kritisk til at fyrst Hans Adam II, som kan se hele sitt folk fra slottet i bakken over hovedstaden Vaduz, sitter på politiske rettigheter ingen andre europeiske monarker er i nærheten av i vår tid.

Hans Adam II kan blant annet avsette regjeringen, nekte å godkjenne lover og nekte å godkjenne utnevnelse av dommer. Fyrstens fullmakter ble i hovedsak styrket gjennom en forfatningsendring i april i år, vedtatt i en folkeavstemning fyrsten selv dro i gang. Etter en spesiell valgkamp, der fyrstefamilien blant annet truet med å ta med seg milliardene sine og flytte til Wien dersom den ikke fikk støtte, ble Hans Adam IIs forslag støttet av 65 prosent av de stemmeberettigete.

- Annerledes monarki

Peter Wolff argumenterte og stemte mot, men mener likevel at Europarådet bør trå varsomt.

— En ting er at de kan være politisk uenige med måten vi gjør ting på, noe helt annet er å rettsforfølge oss. Vi anklages ikke for å ha brutt noen konkrete statutter eller noe charter, vi anklages fordi vi har et annerledes monarki. Men det må vi ha rett til, så lenge det ikke er i strid med folkemeningen, sier Wolff.

— Er Liechtenstein et demokrati?

— Ikke i den forstand at folket har det siste ord i alle saker, slik sett har vi aldri vært noe demokrati, medgir Peter Wolff.