Laura Babbs har nettopp mistet jobben.

Det er lørdag formiddag, det kaldt.

Peiling på amerikansk politikk? Prøv vår store valgkamp-quiz!

— De kunne ha ringt, sier hun og ser ned på ID-kortet som henger rundt halsen.

— De kunne ha ringt og sagt «du trenger ikke komme inn i dag. Du har ikke jobb lenger.»

Laura (54) hadde ikke fått med seg at Barnert Hospital i New Jersey gikk konkurs og ble nedlagt med øyeblikkelig virkning fredag, samme dag som nyheten kom om at det amerikanske arbeidsmarkedet er i fritt fall.

De over fire hundre i staben på Barnert ble oppsagt umiddelbart. Pasientene ble stuet i biler og sendt hjem, eller til andre institusjoner. Bare akuttmottaket skal holdes åpent noen uker.

De ansatte fikk noen timer på seg til å fjerne personlige eiendeler. Lønn og helseforsikring forsvant på flekken.

I en krisepreget amerikansk økonomi er det ingen nåde.

Lørdag formiddag kommer rasende sykehusansatte for å rydde ut av skapene sine. En sikkerhetsvakt kaster ut Bergens Tidende når vi prøver å snakke med dem.

— De har stjålet pengene våre, pensjon, opptjent ferie, alt går i dass. Mens sjefene tjener seg søkkrike, setter de oss på gaten. Sønnen min har astma. Jeg har så vidt råd til medisinen som det er. Hvordan skal det gå med oss nå? Sier en opprørt labtekniker som kommer ut for å lette hjertet. Hun tør ikke si hva hun heter.

— De har bedt oss ikke snakke med pressen. Jeg er redd jeg ikke skal få ny jobb, sier kvinnen.

Lauras ektemann, Shermann, jobber også på sykehuset. Nå står de begge utenfor og blunker bort fortvilte tårer.

— Vi har nettopp kjøpt hus. Nå kan alt bli borte, sier han.

Sjekk bt.nos valgkalender

Go out and shop , sa George W. Bush sist økonomien vaklet i USA. Og det gjorde amerikanerne.

De shoppet og shoppet, med penger de hadde lånt på husene sine og kredittkort.

Samtidig begynte inflasjonen å stige, og levekostnadene økte dramatisk.

Spesielt energikostnader (i USA varmer folk opp husene sine med olje og gass), mat, bensin, helseforsikring og skolepenger er blitt vesentlig dyrere, i noen tilfeller over dobbelt så dyrt på kort tid.

Shermann og Laura forteller at de nå får en strøm- og gassregning på rundt fire-fem hundre dollar i måneden. I tillegg bruker de nesten like mye på bensin. Samtidig har de tjent mindre og mindre penger ettersom sykehuset fikk økonomiske vansker.

— Etter jul fikk jeg utbetalt 1200 dollar for en måned. Enda jeg hadde jobbet alle helligdagene og alt, forteller Laura.

Medianlønnen i USA har gått ned 2500 dollar de siste syv årene, ifølge senator Bernie Sanders fra Vermont.

Resultatet er at det nedre segmentet av middelklassen slår sprekker, og over fem millioner mennesker falt ned i fattigdomskategorien, som nå teller 37 millioner amerikanere.

Det er hundre år siden forskjellene mellom rik og fattig i USA har vært så store som de er nå.

Nitti prosent av amerikanere har det trangere enn for syv år siden. De resterende ti prosentene har det romsligere, med store skattelettelser og fete lønnstillegg. Spesielt har den rikeste ene prosenten det fett. De tar nå hjem nesten en femtedel av den totale lønnsinntekten i USA.

Fire av ti sier at økonomien er viktigst i valgkampen.

Den som vil bli USAs neste president må overbevise amerikanerne om at han, eller hun, kan redde middelklassen fra å bli kvalt.

- Hillary! Roper servitrisen Christine Galronan (46) over raden av muffins og kaker i Arena Diner i Hackensack. Det er dødtid i restauranten, og personalet kaster seg inn i en politisk diskusjon ved kaffemaskinen. De mannlige kelnerne mumler betenkt.

— Vi skal ha Hillary inn i Det hvite hus! Sier Christine bestemt. Kollega Jessie Bernal (21) stemmer i.

— Det er på tide å la en kvinne bestemme. Kanskje hun kan ordne opp, kanskje hun kan styre med hjertet også, sier Jessie.

En del eksperter mener at det er Christine og Jessie - den såkalte «waitress mom»-gruppen - som kan gi Hillary en seier i primærvalget i morgen og senere i presidentvalget i november. Kvinner i lavtlønnede yrker er de som føler de trange økonomiske tidene mest på kroppen. I de siste meningsmålingene sier 53 prosent av amerikanske kvinner at de vil stemme på Clinton, mot 38 prosent for Obama.

Det var spesielt familier med mindre enn 50.000 dollar i året i inntekt som ga Hillary Clinton seier i New Hampshire og Nevada. Så har da også Clinton brukt mesteparten av valgkampen de siste ukene til å snakke om de økonomiske skjevhetene i det amerikanske samfunnet, og den truede middelklassen. Hun ønsker å øke skatten til de rikeste amerikanerne fra dagens rekordlave 35 prosent til 39,6 prosent, og bruke pengene til å finansiere tiltak som kan hjelpe familier som sliter i den nedre enden av middelklassen.

Clinton har også sagt at hun vil se på muligheten for å sette tak på de galopperende direktørlønningene som har forarget mange amerikanere. De 25 sjefene i de største hedgefondene tjente 14 milliarder dollar i 2006. Det er like mye som det vil koste å tilby helseforsikring til de åtte millioner barna som i dag lever uten.

Hvis ikke Shermann og Laura Babbs finner seg nye jobber lynkjapt, vil sønnen Daniel (10) være en av disse barna.

Men Shermann har en plan.

Hjemme i det nye huset viser han oss bilder av seg selv i uniform.

— Neste helg skal jeg inn til repetisjonsøvelse. Da skal jeg snakke med offiseren min om muligheten for å gå tilbake til militæret, sier han.

— Er jeg heldig kan jeg være av gårde om noe uker.

— Hva om du må reise til Irak?

— Må man, så må man, sier Shermann.

Daniel tar tak i armen hans.

— Da sniker jeg meg opp i bagen din og blir med, sier han.

Shermann smiler til sønnen.

— Militæret er den eneste muligheten vi har til å beholde huset. Og hvis jeg ikke skulle komme hjem igjen fra Irak, ja så vet jeg i alle fall at familien min vil klare seg.

Peiling på amerikansk politikk? Prøv vår store valgkamp-quiz!

PÅ BAR BAKKE: Både Laura og Shermann Babbs mistet jobben plutselig fredag. Jeg skal stemme på Hillary, det er i alle fall sikkert, sier Laura. Hun er en sterk kvinne, og hun er en tøffing. Hun gir aldri opp.
marita aarekol
EN MANNS DØD: Tvangssalg av boliger har økt med 75 prosent det siste halve året i Hackensack i New Jersey. Stadig flere er typiske familiehjem og middelklasseboliger, sier tvangsinnkreverne. Fredag var det auksjon hos sheriffen.
marita aarekol
WAITRESS MOM: Christine Galronan kan avgjøre valget, mener mange eksperter. Lavtlønnede kvinner er blant de mest ettertraktede velgergruppene for kandidatene. Lørdag formiddag småkranglet Christine med sønnen John Muschia (18), mens hun sørget for å holde kaffekoppene fulle på Arena Diner i Hackensack, New Jersey.
marita aarekol