ATLE M. SKJÆRSTAD

En uke før valgdagen 2. november ligger presidentkandidatene George W. Bush og John F. Kerry side om side — 48 - 48 - på meningsmålingene i kampen om de amerikanske velgernes gunst.

Og det blir mer og mer gjeldende visdom at dersom den sittende presidenten ikke henter hjem seieren i Florida så kan han se langt etter fire nye år i Det hvite hus. På samme måte som John F. Kerry må vinne Ohio om han skal gjøre seg forhåpninger om å gå seierrik ut av valget.

Nå er det slik at de to også ligger nærmest side om side i målinger i de to delstatene, som de gjør det i svært mange av de andre vippestatene.

Noe som selvsagt har åpnet for en serie av politiske kannestøperier om hvem som må vinne hva om den andre vinner slik og slik.

Men etter hvert som man leser seg gjennom den ene analytiker etter den andre, blir bunnlinjen den samme: Bush må vinne Florida. Kerry må vinne Ohio. Aller helst bør også han vinne Florida.

Nå har solskinnsstaten lenge vært utpekt som den endelige slagmark om velgerne. Overraskelsen i en valgkamp som var vært preget av et uhyre jevnt oppgjør om velgernes gunst, er vel mer at John F. Kerry har hatt - med utgangspunkt i meningsmålingene - langt større problemer enn ventet med oppslutningen i det som oppfattes som tradisjonelle demokratiske stater. Som f eks Minnesota og Wisconsin.

MANDAGENS MELDINGER fra USA er at valgstrategene både til Bush og Kerry satser på en kraftsamling i Florida den siste uken.

Så får det gå som det går i de andre statene som er på vippen.

Jeg vet ikke om akkurat det er helt til å stole på, til det står vel litt for mye på spill for begge parter.

Det som imidlertid står fast er at velgerinteressen i Florida denne gangen er større enn foran valget i 2000. Noe over 10,3 millioner stemmeberettigete har registrert seg som velgere, det er ca. 1,6 millioner flere enn i år 2000, ifølge de offisielle tallene fra valgstyret i Florida

Og ser vi på tallene nedbrutt på politiske partier, er det forholdsvis flere som har registrert seg som Demokratiske velgere enn Republikanske.

Akkurat det må være en oppmuntring for John F. Kerry. På den annen side er det ikke den store farten i registrering av svarte velgere - noe som ville bli oppfattet som «fordel Kerry». I forhold til for fire år siden er det denne gangen registrert 1,270.013 svarte velgere mot 934.261 i 2000. De tilsvarende tallene for hvite velgere er 7.432.352 og 6,8 millioner.

Nå kan man neppe si at registreringen gir noen indikasjon på hvor stemmeflertallet havner til syvende og sist. For en ting er å foreta den forholdsvis uforpliktende handlingen å registrere seg - det kan man gjøre via internett - en annen ting er å dra til stemmelokalet for å avgi sin stemme.

Og måler vi registrerte velgere mot valgresultatet i 2000, skulle jo Al Gore aldri ha tapt. Det var 400.000 flere, bare i Florida, som hadde registrert seg som Demokrater enn de som hadde registrert seg som Republikanere. MEN SÅ ER DET altså dette med å delta i selve valghandlingen.

Og i Florida var det ca. 68 prosent av de registrerte velgerne som gjorde det.

Nå har begge partiers valgarbeidere, både i Florida og i andre vippestater, slått hverandre og offentligheten i hodet med tall på hvor mange de har klart å registrere foran dette valget. Ikke minst har det vært pekt på førstegangsvelgere, og det potensialet de utgjør.

Det er jo egentlig å ta seieren på forskudd. Som James Carville, den glitrende valgstrategen til Bill Clinton sa det ved en anledning:

— Du vet hva de kaller en kandidat som baserer seg på nye velgere? En taper.

Og erfaringen fra USA, med stadig synkende valgdeltakelse, er at det er nettopp førstegangsvelgerne som ikke stemmer. Gjør de det denne gangen, vil det være en betydelig overraskelse.

Og dermed er årets spenningsmoment i Florida som for fire år siden:

Vil det være nok med en håndfull stemmer å sikre seieren?