Chile: Gruvearbeiderne, som på tredje måneden er levende begravd 700 meter under jorden i Chile, kan snart se slutten på marerittet.

Ifølge Chiles president, Sebastián Piñera, går redningsarbeidet mye raskere enn ventet, og de 33 kan derfor være oppe allerede i neste uke.

— Det er like før vi har dem oppe. Vi tror de er oppe innen 15. oktober, sa presidenten.

Artikkelen fortsetter under bildet

Chile's Government

I MØRKET: I tre måneder har disse mennene oppholdt seg i mørket, dypt under jordens overflate. Stort apparat venter

Oppe på jordens overflate er alt klart til å ta imot mennene. Leger og sykepleiere står klare med et provisorisk sykehus som har skal sjekke mennenes helsetilstand. Når tilstanden er stabilisert, får de møte sine pårørende ganske kort, hvoretter de blir sendt til sykehuset i Copiapó med helikopter. Etter 48 timer kan de selv bestemme om de vil bli eller forlate stedet.

Ikke de samme mennene ...

De utålmodige familiene blir forberedt på at de vil møte ektemenn, brødre eller fedre, som ikke er de samme menneskene som før 5. august, da gruven i Copiapó raste sammen. Selv om de kommer opp i tilsynelatende fin form, vil de være preget av opplevelsen i lang tid – kanskje for alltid – og det vil også kreve mye av familien, sier sjefpsykologen Alberto Iturra, som har prøvd å holde motet oppe hos gruvearbeiderne under det to måneder lange oppholdet i gruven. Han sammenligner mennenes situasjon med soldater som kommer hjem fra krig.

— Man vet at 40 prosent av soldatene som vender hjem, får problemer med parforholdet. Det har noe å gjøre med skuffelser og frustrasjoner over ikke å bli forstått, sier han.

- Vi er alle forandret

Familiene selv bor stadig i telt i den såkalte «Håpets leir» rundt gruveinngangen midt i Atcama-ørkenen. De har forstått at det ikke kommer til å bli bare lutter fryd og gammen, beretter Marta Salinas, gift med den innesperrede gruvearbeideren Yonnie Barrios.

— De sier jeg ikke vil møte den mannen jeg kjente før ulykken, men han vil heller ikke møte den samme kvinnen, konstaterer hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dario Lopez-Mills

MASSEOPPBUD av media og pårørende venter gruvearbeierne når de kommer til overlfaten. Psykologene forbereder gruvearbeiderne på den nye tilværelsen som venter dem i dagslys. De får også hjelp til å håndtere den enorme interessen som vil omgi dem i lang tid, men får også vite at den vil ta slutt.

— En dag slutter de å være berømte og feterte. Det må de skjønne allerede nå, sier Iturra.

Snart fremme

Fra redningsteamet meldes det at et av de tre borene som arbeider parallelt, bare er 160 meter fra sjakten der mennene befinner seg. Det har for lengst kommet gjennom de harde berglagene og er nå på vei gjennom mykere fjell. Hvis alt går som beregnet, kan boret være fremme i helgen. Deretter vil redningsarbeiderne vurdere om det er nødvendig å forsterke hullet og først da kan man begynne å heise de 33 opp.

— Vi ønsker alle at det går så raskt som mulig, men vi er nødt til å være svært forsiktige, for vi vet ikke hvordan de mykere lagene vil oppføre seg når vi trenger gjennom til sjakten. Vi må ta alle forholdsregler, sier lederen av teamet, André Sougarret.

Artikkelen fortsetter under bildet

IVAN ALVARADO

I DENNE KAPSELEN skal de 33 heises opp gjennom 700 meter med fjell. Vanskelig operasjon

Under selve redningen kan det også oppstå problemer som forsinker prosessen, advarer Chiles helseminister Jaime Mañalich, som personlig er til stede ved gruven flere ganger i uken. Han våkner ofte med mareritt og forestiller seg det verste, forteller han til avisen La Tercera.

— Husk at hullet er ekstremt trangt. Kapselen som skal heise opp gruvearbeiderne, kan sette seg fast, og da har vi et problem. Det kan også skje at mennene får anfall av klaustrofobi eller begynner å hyperventilere. Alt mulig kan skje, sier ministeren.

Men hvis alt går bra, vil alle arbeiderne være oppe i løpet av 36 timer fra det tidspunkt da kapselen «Fénix» fires ned for første gang.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN