JENS CHR. HANSEN New YorkSom han gjorde i går, da førstedamen Hillary Rodham Clinton som den første presidentfrue i historien ble innsatt som en av 11 nye senatsmedlemmer. Hillary Clinton overstrålte alt og alle ved edsavleggelsen i går i Washington D.C.Iført en av sine klassiske, utsøkte drakter og med full styrke på politikersmilet avla hun sin første politiske ed overfor den beseirede presidentkandidaten, Al Gore. Rømmer Det hvite hus Om bare 16 dager rømmer Bill Clinton Det ovale kontor, men ingen er tvil om at "the Clinton's" fortsatt vil opptre med særdeles høy profil i mediene fremover. For Hillary Clinton gjettes det også på om hun i går tok de første skritt på veien mot presidentembetet om fire år, og Bill Clinton synes alt for vital til å ha lyst til å pensjonere seg. Selv om USA står som verdens absolutt sterkeste makt, både militært og økonomisk, etter åtte med Bill Clinton ved roret, har demokratene ikke maktet å styrke sin posisjon internt i USA. Tvert imot har alt gått i knas, og derfor vil Hillary Clintons person rage høyt i offentligheten de neste årene. Elt på midten Den 107. Kongressen, som utgjøres av medlemmene av Representantenes hus og de 100 senatsmedlemmene i det andre kammeret, er så likt fordelt som ikke er sett på en lang rekke årtier. For første gang på 120 år er Senatet splittet nøyaktig på midten med 50 medlemmer til både republikanerne og demokratene.Det gjør det politiske arbeidet vanskelig når diplomatiets kunst skal stå sin prøve. Republikanerne har fremdeles så vidt overtaket i Senatet, ettersom visepresidenten har det avgjørende ord når partene står helt likt.Det gir den kommende visepresident Dick Cheney utrolig stor makt, særlig fordi han også vurderes å være mannen som stikker ut kursen for hva den nye presidenten George W. Bush jr. skal gjøre og mene.Mye vil avhenge av om Bush får lov til å gjøre alvor av et av sine valgslagord om at han er en "uniter, not a divider (en som samler, og ikke en som splitter.)" Får ikke makt Demokratene gjør krav på en del av makten i Senatet, men det avvises av republikanerne."Jeg er ikke tilhenger av å dele makten," lyder avvisningen fra et fremtredende senatsmedlem, Phil Gramm fra Texas. Forhandlinger mellom demokrater og republikanerne om hvordan arbeidet i Senatet skal tilrettelegges, har foreløpig endt i uenighet.George W. Bush' papirtynne seier i presidentvalget kan vise seg å bli en pyrrhosseier. Økonomien truer med å gå helt i stå, og det vil — rettferdig eller ei - kunne lamme republikanerne fra starten. Bush hadde i går samlet et par titall toppledere fra næringslivet til møte i Austin, Texas, bl.a. for å høre deres mening om gigantplanen med skattelettelser for 1300 milliarder dollar er farbar vei.Blant Bush-regjeringens første store lovinitiativer vil det være Thatcher-liknende privatiseringer. Det er en utdanningsreform på gang, den skal flytte penger fra de offentlige skolene til private skoler. Og "Social Security"-systemet, en slags pensjonsforsikring, skal privatiseres.Jyllands-Posten/Bergens Tidende