Helene Mo

Rydningen fulgte med i menneskemassen som lørdag forflyttet seg til den norske ambassaden etter å ha satt den danske i brann.

— Blikkene jeg fikk ble styggere og styggere, og plutselig tok en venn tak i meg. Han ropte: «Folkens, dette er Even - en nordmann og en god venn».

Deretter ble Rydningen dratt inn mot midten og løftet opp.

— Det ble helt stille. Menneskene hadde akkurat ropt «Død over Norge!». Nå måtte jeg gjøre meg klar til å tale, forteller han til Bergens Tidende.

Klarte oppgaven

En lite misunnelsesverdig oppgave, som den unge norske studenten, som i fire måneder har studert arabisk i Damaskus, viste seg å mestre med haltende glans.

«Denne konflikten bunner i mangel på forståelse. Hvis vi hadde forstått hva Muhammed betyr for våre muslimske brødre ville dette ikke ha skjedd. Vi trenger å lære for å kunne vise respekt, og om vi lærer kan vi leve fredelig sammen. Inshallah (Om Allah vil).»

— En kort stund følte jeg at stemningen forandret seg. Folk ropte Inshallah tilbake, de smilte og lo, forteller han.

Vond følelse

Noen timer tidligere var han til stede ved fredagsbønnen, der imamen tordnet «Europa bruker alle sine krefter på å rive ned den islamske tro». Da Rydningen forlot moskeen, hadde han en vond følelse. Men på vei til demonstrasjonen følte han seg likevel trygg fordi det var så mye politi i gatene.

— Men da den danske ambassaden sto i brann, hørte jeg at noen ropte «til den norske ambassaden!», og ropet spredte seg gjennom mobben. Det var vemodig, for jeg skjønte hva som kom til å skje.

Ved den norske ambassaden ble folkemengdene etter hvert forsøkt kontrollert ved hjelp av store mengder tåregass, men til slutt hjalp hverken gass eller batonger. Demonstrantene klarte å ta seg opp på taket, og til ellevill jubel ble også dette huset satt i brann.

— Det sto brannmannskaper klar da vi kom til ambassaden, sier han. - Men ingen begynte å gjøre noe før huset var overtent og kampene over. Det var helt sprøtt å se på.

Blir værende

Han har bestemt seg for å bli i Damaskus. Han sier han føler seg godt integrert og har mange gode syriske venner.

— Jeg er en del av samfunnet og ikke i fare. Det vanskeligste er å forklare at det ikke er staten Norge som står bak bildene, og at avisene våre ikke er direkte knyttet til regjeringen.

Aftenposten/Bergens Tidende