Det er Svenska Dagbladet som forteller historien om Anna Svenbro. Hun er født og oppvokst i Frankrike med svensk far og fransk mor. Siden fødselen har hun hatt både svensk og fransk statsborgerskap, og for å beholde sitt svenske pass livet ut hadde hun bare behøvd å be om det før hun fylte 22 år.

Ingen fortalte imidlertid Anna om det. Så da hun som 23-åring tok kontakt med den svenske ambassaden i Paris for å søke om et nytt svensk pass, begynte problemene. Siden hun aldri har bodd i Sverige, ble det satt frem krav om at hun kunne bevise sin tilknytning til Sverige. Hun ble kalt inn til et intervju med ambassadens visekonsul. I intervjet inngikk en mengde tester og spørsmål om svensk kultur og svenske tradisjoner.

Hun måtte fortelle hvordan man arrangerer en krepsefest, og hva som finnes på et smørgåsbord. Hun måtte ramse opp fem stedsnavn i Norrland og de tre største byene i landet. Så spurte visekonsulen hvilken sang som synges når det er midtsommer. Det kom ikke Anna på, og da begynte visekonsulen og nynne på «Små grodorna» (Små froskene) Da løsnet det også for Anna, og hun sang første verset.

— Jeg følte meg ydmyket. Det var fryktelig pinlig og ubehagelig, sier Anna til Svenska Dagbladet.

Anna Svenbro klarte testen og fikk beholde sitt svenske pass. Men hun synes hun ble behandlet på en krenkende måte, og at spørsmålene hun måtte svare på var urimelige.

Alle som har lignende bakgrunn som Anna og søker om svensk statsborgerskap ved ambassaden i Paris må svare på samme type spørsmål.

— Vi stiller spørsmål om allmenn Sverigekunnskap for å se om personen har en levende tilknytning til Sverige, sier ambassadens pressråd Jan Nyberg til avisen. Han kan ikke forstå at noen av disse spørsmålene kan oppfattes som krenkende.

Eksperter på statsborgerspørsmål som Svenska Dagbbladet har intervjuet sier det ikke finnes formelle regler for hvordan slike intervju skal foregå. Intervjuene er fast rutine, men spørsmålene om stedsnavn i Norrland og teksten på «Små froskene» vekker en smule undring blant ekspertene.