Et gammelt ordtak: Nyser de på Chicago-børsen, blir millioner kastet ut i fattigdom. I høst har verdens største matvarebørs vært litt febersyk.

SWEET HOME CHICAGO. Siste halvår har vært klamt, nervøst og merke-lig. I fjor sommer steg matvareprisene til historiske høyder, for så å falle som hagl om høsten.

De klør seg litt i hodet her nå. På dette enorme gulvet i verdens største matvare-børs står over 600 godt voksne menn og kvinner og skråler og brøler til hverand-re, kjøper og selger gigantkontrakter på levering av mais, hvete, soya og ris. Og en rekke andre produkter.

Det er her referanseprisene settes. Uansett hvor i verden du skal kjøpe hve-te, mais eller soya, enten du er i Norge, Ukraina, Australia eller Tyskland, dette er prisene som bestemmer hvor mye du må ut med.

Det er som en barnehage på lavt blod-sukker. Folk i fargerike jakker kaster skumle blikk og bjeffer i alle retninger. Er det noe som vet noe de andre ikke vet? Hvem gjør det største kuppet i dag? Vil ekstremvær ødelegge hele høsten? Blir det tørke neste år?

På veggene høyt der oppe flagrer gule og røde tall forbi, en enorm strøm av pri-ser og kurser og spådommer. Hvordan vil det gå? Hva er det egentlig som er i ferd med å skje her?

EN OPP-DAG. I dag er en up-day, sier Mary Haffenberg, informasjonssjef ved Chicago-børsen.

– Traderne er i godt humør. Det har vært alt for mye ned i det siste. Mye stress. Mange får fysiske problemer, andre blir utbrent. Du blir ikke gammel her nede. En av de ledende traderne på gulvet har hatt hele syv operasjoner på stemmebåndet, sier Mary.

– Will you get your shit together back there!! En megler venter på ordre, mens traderen står på telefonen og mumler. Det er ingen tid å miste. Nøling kan kos-te millioner av dollar.

Det omsettes hele 800.000 kontrakter til mange titalls millioner dollar hver dag på dette gulvet. Kontrakten er en avtale om å selge en viss mengde råvare til en viss dato til en avtalt pris.

I løpet av de første 15 minuttene denne mandagen blir det omsatt 100.000 kont-rakter. Det blir kanskje mer. – Se der ja. Soyabønner er opp ni cent, mais er opp syv cent, sier Mary.

EN DIGER STORSKJERM henger i ene hjørnet. Vanligvis er the Weather Channel tv-kulisse her. Slik at traderne og analytikerne kan følge været i jord-bruksområder over hele kloden. Men skjermene har stått mye på CNN i det siste, finanskrisen har fått større effekt på matprisene enn været.

India og Kina er de største kjøperne nå. Og så har du etanolproduksjon da, som sluker en tredjedel av all mais som blir dyrket i USA. – Vi er nesten utsolgt for mais på lange kontrakter nå, sier Mary.

IFØLGE VERDENSBANKEN vil matkrisen vare lenge, selv om matvare-prisene falt dramatisk i høst. Årsaken er sterke langsiktige trender som høyere etterspørsel etter landbruksvarer, ødeleg-gende ekstremvær og overgangen til biodrivstoff.

Hveteprisen økte på det meste ekstreme med 120 prosent i fjor, ris-prisen økte med 75 prosent. Det førte til at familier i fattige land brukte opp mot 80 prosent av budsjettet sitt på mat. I Norge steg mat-vareprisen med om lag fem prosent i lø-pet av første halvår i fjor, før den sank et stykke tilbake på høsten.

MOT NORMALT. Trader Vic Lespi-nasse sitter i børskafeen Ceres og viser fram en bunke med kurver. Sommerens sjuke matvarepriser har falt som fjær til bakken. Hvete er ned fra ni til seks dol-ler. Prisen på mais er halvert, fra åtte til fire dollar pr. bushel, som de sier USA (En bushel = 35 liter).

– Det er abnormalt. A big move. Bøn-ner har gått fra 16 dollar pr. bushel til ni dollar pr. bushel. Og det meste av dette har skjedd de siste ukene. Da finansmar-kedene kollapset, ramlet matvareprisene og, sier Mary.

OPPHAVET TIL CHICAGO-BØRSEN stammer fra 1848, da den lo-kale handelsforeningen startet omsetning av såkalte futures (fremtidskontrakter) på levering av jordbruksvarer, for både å sikre leveranser, spre bøndenes risiko, og skaffe dem inntekter.

I 1989 ble Chicago Butter and Egg Board, «smør og egg-børsen», opprettet, som en direkte forløper for matvarebør-sen. I dag er Chicago-børsen verdens største omsetningssentral for matvare-kontrakter og finansielle instrumenter.

Mr. Lespinasse har vært her 36 år. Han forteller at det har forandret seg mye på den tiden. Før foregikk all handel på gulvet. For tre år siden ble mye av han-delen lagt over på data.

– Så nå foretrekker mange vanlige tra-dere å sitte ved pulten sin, de bare peker og klikker, og boom!, så er det gjort. Det er kjappere og billigere. Jeg syns frem-deles det er greit å være på gulvet.

DET VIC HUSKER aller best er da russerne kom på begynnelsen av 70-tallet. Det var full kornkrise i Sovjetuni-onen, og president Nixon ble overtalt til å myke opp den kalde krigen litt, og sel-ge noe av det amerikanske matoverskud-det i USA til russerne.

Nixon ble grundig lurt. Russerne kjøpte opp nesten to tredjedeler av amerikaner-nes lagre, prisene skjøt i været og skapte fullstendig kaos på kornmarkedet.

– Nå er det kineserne som kommer inn, forteller Lespinasse. – De kjøper enorme mengder soya. De skal importere 36 mil-lioner tonn bønner i år, og det er mye. De vil spise bedre, de trenger mer korn, mer kjøtt, mer kveg. De trenger mais, soya og hvete. Hele tiden mer. De er nes-ten umettelige.

– Men det vil jo gjøre det lettere å spå at matprisene skal videre oppover?

– Ja, du ville kanskje tro det. Men siden sist sommer har vi tapt penger, fordi markedet har stupt. Så det er aldri lett. Du vet aldri hva markedet vil finne på.

– Hva skjer med matvaremarkedet fremover?

– Aner ikke. Skulle ønske jeg visste. Da ville jeg ha tjent MYE penger.

HANDEL PÅ STYRTEN: Tradere står ved telefonene og mottar ordrer fra oppdragsgiverne sine. Så brøler de ordrene sine ut over gulvet. Det er en decibelsterk auksjon, neppe for folk uten markeringsbehov.
Marita Aarekol
SEMIKJENDIS: Vic Lespinasse er av de få veteranene ved Chicago-børsen. I besøkssenteret må han skrive autografer til skolejenter som kjenner ham igjen fra tv.
Marita Aarekol
HAUK OG SKRÅL: I dette enorme rommet i Chicago handles det med verdens viktigste matvarer. Volumene er så svære at det får konsekvenser for matvareprisene over hele verden.
Marita Aarekol