ER OGSÅ DU BLANT de mange som tror maten er uspiselig fordi den har overskredet «siste forbruksdato»? Eller plukker wienerpølsene lengst bak i butikkhyllen for å sikre deg pakken med lengst holdbarhet?

– Det kastes altfor mye mat på grunn av dårlig merking, mener NorgesGruppen. Dagligvarebransjen taper milliardbeløp på matsvinnet.

Den enorme bossdunken i grafikken på motstående side viser volumet som hvert år kastes fra norske matvarebutikker. BTs synliggjøring av omfanget, bygger på en beregning NorgesGruppen har utført. For å gi et annet bilde enn den enorme bossdunken på Festplassen:

De 50.000 tonnene med mat utgått på dato ville fylt gressmatten på Brann stadion med kjøtt, grønnsaker og annet spiselig i omtrent 11 meters høyde.

Da har vi ennå ikke nevnt at norske husholdninger kaster åtte ganger så mye mat, ifølge Statistisk sentralbyrå.

NorgesGruppen, som eier dagligvarekjedene Meny, Kiwi, Spar, Joker og Ultra, mener datostemplingen er for diffus. Holdningene blant forbrukerne i Velstands-Norge skaper også mye sløseri og svinn.

– FØR I TIDEN SKAR vi vekk muggflekker. I dag hiver folk flest den rett i bosskorgen eller ringer lokalavisen hvis de finner litt grønnskjær på osten. Egentlig er det merkelig hvor forskjellig vi behandler årgangsvin og ost som har fått godgjøre seg en stund, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt Per Roskifte i NorgesGruppen.

Matvarebransjen overprofilerer ferskhetens betydning for et produkts kvalitet, mener han. I dag har til og med hermetikkboksene med Joika-kaker datostempling. Og er varen utgått på dato, er den i manges øyne som den reneste gift å regne.

Kjedene og matprodusentene frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende ferskhet. Roskifte synes heller ikke bedre teknologi og emballasje gjenspeiles i datomerkingen.

NorgesGruppens toppsjef Sverre Leiro mener matprodusenter ofte setter kort holdbarhet for å holde nye konkurrenter ute.

Det gjør ikke saken enklere for forbrukerne at dagens merking består av en rekke forskjellige formuleringer. «Best før», «Holdbar til», «Siste forbruksdag» er bare noen.

– Folk forveksler formuleringer som «Bør brukes innen» med faktisk holdbarhet. Vi kan ikke gå ut og anbefale folk om å kjøpe varer som har overskredet datoene. Likevel tror jeg vi alle kan ha godt av å teste oss selv og prøve noen varer som er i ferd med å passere «Best før»-datoen. Jeg har gjort det selv, og har så langt ikke pådratt meg magesjau, sier Per Roskifte.


Les også: Laxmis familie bruker alt de tjener på mat.

BRANSJEN HAR NÅ tatt initiativ til et mer enhetlig og forståelig system for holdbarhetsmerking. Det er ikke helt enkelt å innføre.

– Vi må også forholde oss til EU-regelverket på dette området, sier Roskifte.

NorgesGruppen har selv beregnet kostnadene for matavfallet for kjedens 2000 butikker. Søppelberget koster 480 millioner kroner årlig. Med utgangspunkt i markedsandelen, betyr det at prislappen på søppelberget for matvarekjedene samlet er minst 1,1 milliarder kroner.

Norske husholdninger tar likevel kaken når det gjeld kasting av mat. Østfoldforskning anslår at verdien av maten som gikk rett i bosset i 2007 til rundt ni milliarder kroner.

– Vi kaster mest grønnsaker, brødvarer og kjøttvarer, sier direktør Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.

– I 2007 kastet hver husholdning rundt 200 kg matavfall. Totalmengden for landet var 416.000 tonn, forteller førstekonsulent Eva Vinju i Statistisk sentralbyrå (SSB). På toppen av dette kommer altså de 50.000 tonnene som butikkene kaster.

Mengden har økt jevnt og trutt det siste tiåret. Østfoldforskning har beregnet at rundt åtti prosent av matavfallet av husholdningene som ble kastet i 2007 var nyttbart.

– AVFALLSØKNINGEN henger sammen med høyere inntekt og dermed økt forbruk i husholdningene, sier Vinju.

– Hvorfor kaster vi så mye?

– Vi har det travelt i hverdagen og bruker for liten tid til å planlegge innkjøpene, noe som igjen fører til at vi handler for mye. For små husholdninger er det også et problem at enhetsstørrelsene ofte er for store. Forbrukere flest er heller ikke flinke nok til å avgjøre om eksempelvis en yoghurt kan spises selv om den passerer datostemplingen, sier Hanssen ved Østfoldforskning.

Det er ikke bare datostemplingen som gjør at mat havner i bossdunken. En spørreundersøkelse Østfoldforskning har gjennomført for NorgesGruppen viser at nær halvparten oppgir «glemt mat i kjøleskapet» som viktig årsak til at mat kastes.

Folk mellom 25 og 39 år kaster mat dobbelt så ofte som de over seksti.

DE MED HØY UTDANNING og inntekt kaster også oftere mat. Det siste kan også skyldes at disse husholdningene kjøper mer ferskvarer med kortere holdbarhet.

– Tidsklemmen er vel likevel den mest nærliggende forklaringen på at så mange i aldersgruppen 25-39 år kaster så mye mat, mener direktør Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.

Dette samsvarer godt med lignende studier fra Storbritannia. Her har man også funnet ut at 30 prosent av maten som husholdningene kjøper, blir kastet.

– Som en reaksjon på dette sløseriet, er det opprettet en egen nettside (www.lovefoodhatewaste.com) der folk blant annet kan finne oppskrifter på hvordan de kan utnytte maten bedre.

Hanssen mener det bør forskes mer på om holdbarhetstiden for enkeltprodukter settes for strengt, og kan forlenges uten risiko for kundene.

– Myndighetene kan bidra positivt ved å informere om miljøbelastningene ved ulike typer matvarer. På den måten kan vi også sette matsløseriet inn i et større perspektiv, mener Hanssen.

Konserndirektør Per Roskifte i NorgesGruppen mener kjedene selv kan gjøre mye for å redusere omfanget av svinn og sløseri.

– Et av mange mulige virkemidler kan være å lokke kundene med lavere priser på varer som nærmer seg holdbarhetsgrensen. Det er vanskelig å gjennomføre sentralt i kjedene, men kan enkelt håndteres lokalt i de enkelte butikker. Ulovlig er det jo heller ikke, så lenge varen ikke har passert holdbarhetsdatoen, sier han.

DISTRIKTSSJEF TERJE C. OLSEN i Veolia Miljø Gjenvinning AS er rystet over hvor mye brukbar mat som havner på dunken.

– Mye av juicen som samles inn er bra, men 98 prosent brukbar er ikke godt nok lenger. Og hvis du ber barn om å spise bananen som er blitt brun på skallet, så ler de jo av deg. Sånn er det blitt dessverre, sier Olsen. Selskapet han leder står for innsamling av matavfall fra NorgesGruppens butikker i Bergens-området.

Mye av frukt— og grøntavfallet havner hos Bioplan i Odda der det blir kompostert. Noe samles inn av BIR Bedrift AS og ender som dyrefôr.

– De mengdene med restavfall fra butikkene som ikke lar seg bearbeide eller behandle med komprimatorbil, havner i all hovedsak i forbrenningsovnen til BIR i Rådalen, sier Olsen.

Konsernsjef Sverre Leiro tror finanskrisen kan føre til at kjedene tenker mer økologisk og miljøvennlig i tiden som kommer.

– Krisen er en stor utfordring for oss. Men det kan også føre til noe godt, at vi klarer å begrense det store matsvinnet, sier Leiro.

Hvor mye mat kaster du unødvendig? Ta del i debatten!

BOSSBERGET: Denne enorme bossdunken har plass til 50.000 tonn mat. Det er like mye som kastes fra norske butikker årlig fordi varene er utgått på dato. Volumet tilsvarer to og en halv gang rådhuset i Bergen. Husholdningene kaster åtte ganger så mye mat som butikkene. ILLUSTRASJON: TOR SPONGA