Bjørgo er forsker og leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NUPI) temagruppe om terrorisme og internasjonal kriminalitet. Han skiller mellom tre ulike typer terrorstrategier: Terrorisme brukt som kommunikasjonsstrategi, krisemaksimering og/eller utpressing.

— Gisseldramaet i Moskva har alle tre elementene, påpeker han.

Trehodet terrorismetroll

Kommunikasjonsstrategien dreier seg om å fremme et politisk budskap og få oppmerksomhet. Krisemaksimering skaper frykt, handlingslammelse og ydmyker myndighetene. Utpressing betyr å sette motparten i en ekstrem tvangssituasjon for å gå gjennomslag for sine krav.

Forskeren har liten tro på at gisseldramaet er samordnet med terrorhandlingen som nylig fant sted på Bali.

— Nei, dette er noe nok noe som er planlagt over tid. Det er grunn til å ta opprørerne alvorlig. Det er en viss troverdighet bak kravet. Terroristene har vist at de er villige til å gå svært langt. Dilemmaet er at det ikke finnes noen løsning. Dette er valget mellom pest og kolera. Kostnadene ved å gi etter for kravet om en egen Tsjetsjensk stat og gi slipp på et landområde er store for Russland. Ved å gi etter gir man dessuten rom for at det skal skje igjen. Terrorisme har en viss smitteeffekt.

Bjørgo hevder det er grunn til sterk bekymring over situasjonen i Moskva og få muligheter til en fredelig løsning.

Dårlige odds i Moskva

— Det er to forhold som taler mot en fredelig løsning. Gisseltakerne er mange, og de har minelagt teatret. Det er nesten håpløst å ta dem. I tillegg har russiske antiterrorstyrker et dårlig rykte. De har ikke vært gode i liknende situasjoner tidligere. Oddsene er dårlige, mener han.

— Jeg er ikke optimistisk. Den beste strategien er å vinne tid. På lang sikt tror jeg Tsjetsjenia kan få sin egen stat, men jeg håper det ikke skjer i denne aksjonen. Det er viktig å skille mellom fredsforhandlinger og utpressing. Gir Russland etter nå, har de gitt klarsignal for andre grupper. Det vil da komme liknende aksjoner i kjølvannet av denne.

Bjørgo støttes av seniorforsker Indra Øverland ved Russlandsavdelingen hos NUPI om å ta faren for dominoeffekten svært alvorlig:

— Russland har ikke blitt som Jugoslavia, og det er bra! Krigen i Tsjetsjenia har nok hatt en dempende effekt overfor andre grupperinger i Russland som kunne tenke seg løsrivelse, bemerker Øverland.

Stadig mer dødbringende

— Episoden i Moskva kan sees på som en del av trenden om potensiell massedød det siste tiåret. På 60- til 80-tallet var terrorisme vold mot avgrensede grupper. Nå ser vi stadig større og mer dødbringende aksjoner. Går det galt i Moskva, er det fare for at hundrevis av mennesker dør, fortsetter seniorforskeren.

Terrorisme- og russlandforskerne Bergens Tidende har snakket med er enige man ikke bør tilskrive al Quaida en stor rolle i gisseldramaet i Moskva. De presiserer at det er "tynne lenker" mellom en del tsjetsjenske grupper og al Quaida, og at penger har vært sendt fra bin Laden til Tsjetsjenia, men avviser at forbindelsen er omfattende.

Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) tror spekulasjonene om sammenhengene mellom gisseltakerne og al Quaida/Osama bin Laden er ren propaganda.

— Dette er først og fremst en nasjonal konflikt, men religion er viktig for nasjonal identitet. Terrorismemetodene er for øvrig ikke noe nytt, men man har en tendens til å glemme fortiden - som serien med bombeanslag mot boligblokker i Moskva. Det nye er at de tsjetsjenske opprørerne utfører terror i et teater i midten av Moskva, sier Engene.

Splittede opprørsgrupper

Hovedforskjellen mellom al Qaida og de tsjetsjenske opprørerne er at førstnevnte har et globalt mål. Den tsjetsjenske gruppen har derimot et lokalt mål - de vil etablere en tsjetsjensk stat.

— Det slående er at det virker som om det kan bli en løslatelse av de utenlandske gislene. Det viser at Vesten ikke er opprørernes mål. Det er Russland de ønsker å ramme. Tsjetsjenerne er ikke nødvendigvis positive til Vesten, men ser ikke denne delen av verden som den store Satan. De tsjetsjenske gruppene er først og fremst en nasjonal frigjøringsbevegelse, presiserer Bjørgo.

Indra Øverland påpeker at de tsjetsjenske gruppene er splittet og representerer ulike synspunkt. Nasjonalistene står for majoriteten. I tillegg kommer mindre grupper med religiøse ekstremister.

— Jeg tror gisseldramaet i Moskva er knyttet opp både mot islam og nasjonalisme, men religionens rolle i det hele er vanskelig å vurdere. Tsjetsjenias største håp er å vinne støtte i Vesten. Det som skjer i Moskva undergraver dette. Tsjetsjenerne er desperate nå.

- Maktkamp, ikke ondskap

Øverland forklarer tragedien i Tsjetsjenia med det han kaller "den moderne nasjonalstatens prinsipp" som går ut på at man ikke frivillig oppgir territorium. Han viser til liknende situasjoner i Nord-Irland og Baskerland og mener Russland er tvunget til å bruke militærmakt:

— Situasjonen må forstås i kombinasjon med Sovjetunionens sammenbrudd, økonomiske problemer og det russiske militæret. Dette gjelder ikke bare ondskap fra de russiske styresmaktene i Moskva. Ingen nasjonalstat gir frivillig opp territorier. Hvis man ville frigjøre Finnmark, ville vi ikke sittet med hendene i fanget.

— Terrorismens sterkeste kort er overraskelsesmomentet. Terrorisme er overraskelsens kampmiddel. Det er ikke gitt at terrorister slår til på samme måte som sist gang. Det er vanskelig å forutsi hvor neste anslag blir, sier Jan Oskar Engene.

Han frykter derfor at effekten av ulike sikkerhetstiltak langt på vei er nytteløse.

— Når det iverksettes sikkerhetstiltak, flytter det terroranslaget over på enklere mål. Det er et dilemma i sikringstiltak.