Samtidig blir det stadig flere gnisninger mellom Kina og Vesten, noe som øker frykten for at forhandlingene skal mislykkes.

Ifølge vestlige kilder er representantene for utviklingslandene rasende fordi konferansen ser ut til ikke å ville videreføre Kyoto-avtalen.

— De har marsjert ut fra arbeidsgruppene, sier en vestlig minister, som ønsker å være anonym.

Kyoto

Protesten handler om prosess og form, ikke om substans, og er derfor beklagelig, mener den australske ministeren for klimaendringer, Penny Wong.

Protesten ble satt i gang av flere afrikanske land som fikk støtte av landene i G77-gruppen. De nekter å forhandle videre om en helt ny avtale, uten at det også forhandles om en videreføring av Kyoto-avtalen.

Kyoto-avtalen forplikter rike land – men ikke utviklingsland – som har ratifisert avtalen, til å kutte sine klimautslipp.

— Dette er dramatisk, og tiden går. Nå er konflikten satt på spissen.

Dette synliggjør at kuttene som ligger på bordet ikke er nok for de fattige landene. I-landene vil ikke kutte nok i sine klimautslipp og gir for lite penger til klimatiltak i fattige land, sier Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund, til ABC Nyheter.

Surere

Et rundebordsmøte søndag der rundt 50 miljøministere deltok, ble preget av en stadig surere tone mellom USA og Kina, sier en anonym vestlig diplomat.

— Alle har det fryktelige møtet i Haag i bakhodet, sier representanten med henvisning til et møte om Kyoto-protokollen i 2000 som endte med sinne, men uten en avtale.