JES RANDRUP NIELSEN

Gong Xiantian visste at han hadde tapt slaget om innføringen av privat eiendomsrett da de venstreorienterte hjemmesider ble stoppet, én etter én. Etter 14 års tautrekking og omskrivinger av den omdiskuterte loven, var de kinesiske myndighetene ikke i humør til å ta enda et ideologisk slagsmål. Enda en maoistisk bastion måtte falle.

— Vi ble ikke utmanøvrert. Vi ble bare ikke hørt. Regjeringen var ikke interessert i noen form for debatt og stor sett ingen av delegatene sto frem med sin kritikk. Det var lagt lokk på debatten på forhånd, sier Gong, 72-årig jussprofessor ved et av eliteuniversitetene i Kina og en av landets mest fremtredende marxister.

Han taler vennlig og selvsikkert om nederlaget.

Det har han også grunn til, for han ble først slått i andre runde. I august 2005 sto Gong i spissen for en rekke pensjonerte embetsmenn og akademikere, som i et åpent brev til Folkekongressen og Kommunistpartiets ledelse kritiserte lovens innhold. Brevet skapte så mye ballade i Kinas medier og internt i Kommunistpartiet, at forslaget ble tatt ut av dagsorden.

Skarp kritikk

Forut for dette års lovgivende forsamlings møter forsøkte Gong Xiantian og Kinas forhenværende sjefstatistiker, Li Chengrui, igjen å kuppe regjeringen. I en skarp kritikk motsatte de to seg det nye, omskrevne, lovforslaget og hevdet at loven hvitvasket politikere og forretningsmenn som ulovlig hadde forgrepet seg på statens eiendom, med sosial uro til følge.

Loven ville gi lik beskyttelse til «en rik manns bil og tiggers stokk», argumenterte Gong og Li sammen med en lang liste akademikere, studenter og pensjonerte embetsmenn.

Brevet fant også veien til internett, der en rekke venstreorienterte hjemmesider startet en elektronisk underskriftskampanje. Men staten var blitt klok av skade. Hjemmesiden www.maoflag.net som med sine rendyrkede, maoistiske synspunkt fra tid til annen sjenert regjeringen, ble lukket. Det gjorde også andre likesinnede hjemmesider som deltok i aksjonen.

Kapitalismens beskytter

Gong er ikke sein om å påpeke ironien i at den Kinesiske Kommunistparti, som på kinesisk betyr, den offentlige eiendoms parti, nå er blitt kapitalismens beskytter. For Gong, som for en rekke andre kritikere av loven, er det ikke bare eiendomsretten det er noe galt med. Loven, som symbolsk sett trer i kraft den 1. oktober - på Folkerepublikkens 58 års dag, er bare den siste manifestasjon av den sosialistiske stats undergang.

Blant ideologer er maoistenes død imidlertid blitt til sosialistenes brød. Wang Hui, en annen fremtredende venstreorientert akademiker og medunderskriver av det åpne brevet, mener å ha opplevd en gjenoppstandelse av de sosialistiske idealer.

Forandring på vei

Wang har i bøker, og som redaktør av det filosofiske tidsskriftet «Studier», i en rekke år kritisk studert det kinesiske samfunnseksperiment. Særlig har han vært positiv til reformene fra første del av 1980-årene. Og mens 1990-tallet var preget av beinhard kapitalisme som gjorde et fåtall svært rike, og etterlot mange i relativ fattigdom, sier Wang at det nå er politisk forandring på vei.

Avskaffelsen av skatter og skolepenger på landet, subsidier til landbruket, litt mer til helsevesenet og ny fokus på de kinesiske bøndenes mangfoldige problemer, tas av Wang Hui som et tegn på at regjeringen ikke har glemt sine sosialistiske idealer.

Det er tale om «betydelige fremskritt», mener han.

Marxisten Gong Xiantian er ikke overbevist. Han mener fortsatt regjeringen skal gjeninnta rollen som økonomisk forsørger. Kun på den måten kan Kina oppnå likhet, sier han.