Så langt har NATO stått sammen i Afghanistan. Alle medlemslandene bidrar, om enn i varierende grad, og også mange andre nasjoner har stilt med mannskap og utstyr til ISAF-operasjonen.

Men blant velgerne er ikke støtten like stor. En europeisk spørreundersøkelse utført i sommer av The German Marshall Fund viste at 65 prosent var imot å kjempe med våpen i Afghanistan.

Motstanden er ikke nødvendigvis størst i de landene som har fått hjem flest døde soldater: Sterkest støtte til militær maktbruk var det i Storbritannia, der vel halvparten av de spurte var for, fulgt av Nederland, med 45 prosent tilslutning. Begge er blant landene som har deltatt i de hardeste kampene sør i Afghanistan, og fått hjem mange døde.

Flertall imot i Danmark

Danmark har også hatt noen av de tyngste oppdragene i sør. Der viste en meningsmåling denne uken at det for første gang er flertall i folket for å hente soldatene hjem. 52 prosent vil avslutte det militære oppdraget.

I Tyskland har motstanden vært sterk lenge. 61 prosent av de spurte var imot å forlenge det tyske mandatet da Afghanistan-innsatsen var oppe til behandling i Forbundsdagen i oktober.

Og i Canada, som har hatt noen av de verste tapene, viser en fersk måling at 60 prosent er imot regjeringens ønske om å fortsette innsatsen til 2011.

Nordmennene er delt omtrent på midten: 47 prosent var for å bli værende, ifølge en meningsmåling i Aftenposten denne uken, mens drøyt 46 prosent mener det er på tide å hente soldatene hjem.

— Har lovet for mye

Forskeren Michael Williams i den britiske forsvars-tenkesmien RUSI (Royal United Services Institute for Defence and Security Studies) mener sviktende folkelig støtte fort kan føre til at enkelte NATO-land revurderer sin deltakelse Afghanistan. Han mener de politiske lederne på mange måter har seg selv å takke for motstanden.

— De har lovet noe de ikke har kunnet holde. Det har gitt inntrykk av at innsatsen ikke ville føre til noe særlig skyting og dreping, sier Williams.

Han mener det har vært åpenbart for alle med kunnskap om Afghanistan at oppdraget ville bli både vanskelig og voldsomt.

Når dette ikke er blitt formidlet videre til velgerne, tror han det dels handler om manglende innsikt, men også om et ønske om å skjønnmale.

— Det har slått tilbake; både i Afghanistan, der folk ikke opplever den stabiliteten og fremgangen de ble lovet, og i Europa, sier dr. Williams, som leder instituttets prosjekt om militær-sivile relasjoner.

- Vil være forgjeves

Williams ser klare tegn på at motstanden på grasrota begynner å gjøre utslag i politikken som føres.

— Risikoen for at noen trekker seg ut, vurderer jeg som stor. Kolleger i Canada sier at det er 50/50 sjanse for at de vil trekke hjem troppene, sier Williams - som selv er en sterk tilhenger av at NATO må holde oppe den militære innsatsen.

— Veldig mye blod er gått tapt. Om vi ikke fullfører, vil innsatsen være forgjeves, og problemene vil vende tilbake senere, sier Williams.

Både Canada og Nederland skal om ikke lenge ta stilling til hvor store styrker de skal ha i Afghanistan fremover. Den nederlandske regjeringen har signalisert at de ønsker å trappe ned, og i Canada er det klare krav fra opposisjonen om det samme.