Bergens Tidende fortalte lørdag om fattige fra Moldova som har solgt nyrene sine gjennom et illegalt nettverk. Denne typen organhandel er trolig ny og foreløpig av et relativt lite omfang i Europa. Men det vil kunne endre seg raskt.

Hvert år dør flere tusen i transplantasjonskø. Bare i Vest-Europa venter rundt 40.000 på en ny nyre. Mellom 15 og 30 prosent av dem vil dø grunnet mangel på organer. I EU er ventetiden for en transplantasjon gjennomsnittlig tre år, men allerede i 2010 vil ventetiden trolig være på utrolige ti år. Gjøres det ikke noe drastisk, vil markedet for den illegale organhandelen vokse og vokse.

«Den store organbasaren»

Problemstillingen er ikke ny. Allerede på 1980-tallet oppsto begrepet «transplantasjonsturisme» da velstående asiater reiste til India og andre deler av Sørøst-Asia, og fikk organer fra fattige donorer. India, og særlig storbyen Madras, fikk tilnavn som «nyrevarehuset» og «den store organbasaren». Etter hvert åpnet nye ruter opp i organtrafikken. Brasil, Filippinene og Mexico er nevnt som «donorland». Mot Kina kommer det stadig anklager om kommersiell utnyttelse av organer fra henrettete fanger.

Siden Berlinmurens fall har et nærmarked åpnet seg også i Europa. Romania, Ukraina, Georgia, Bulgaria, Estland, Russland og ikke minst Moldova blir oftere og oftere nevnt i denne sammenhengen. Og det er ikke bare fra EU-landene det «høstes» nyrer i Øst-Europa. I fjor sommer meldte New York Daily News at en transplantasjonsmafia med base i det tidligere Sovjetunionen, tjente gode penger på å fly donorer fra Moldova til USA. Avisen siterte kilder i FBI.

Israel

Likevel er det trolig israelere som er de vanligste kjøperne av nyrer fra Moldova. I en artikkel i tidsskiftet The Lancet (mars 2002), beskriver professor Michael Friedlaender ved Hadassah University Hospital i Jerusalem, hvordan den desperate mangelen på donorer i Israel, førte til bruk av betalte donorer fra India og Irak. Den politiske situasjonen i Midtøsten gjorde at det ble stadig vanskeligere å benytte seg av arabiske donorer. Blikket ble derfor rettet mot andre land.

— Kirurgene ved Rabin Medical Center i Tel Aviv omgikk Israelsk lov ved å gjennomføre transplantasjoner med donorer fra mange land, forteller Friedlaender i artikkelen, og trekker frem nettopp landene nevnt ovenfor. Denne gruppen ble stoppet, men virksomheten har fortsatt å blomstre.

De tre donorene Bergens Tidende har snakket med i Moldova, mente alle at deres nyrer var solgt videre til israelske kjøpere. Og nettopp Israel har, ifølge professor Friedlaender, et spesielt donorproblem. Han mener årsaken er «en dypt rotfestet tro i det israelske folket, at de må gå hele i graven, og at hvis de signerer et donorkort, vil de ikke være hele».

EU tar tak

Som følge av rapportene om den illegale organhandelen, har Europaparlamentet vedtatt å innføre en kriminalisering av kjøp av nyretransplantasjoner i et annet land. Det innføres en minimumsstraff på ti år for enhver som smugler et annet menneske inn i et EU-land med sikte på å fjerne organer uten samtykke. I tillegg har 15 av de 16 EU-landene, Østerrike unntatt, ved lov forbudt betaling for organer. Nå jobber EU-parlamentarikere hardt for å kutte drastisk i etterspørselen av nyrer til transplantasjon. Det skal skje ved at man innfører et såkalt «opt out»-system i samtlige EU-land. Det innebærer at man må registrere seg hvis man ikke ønsker å være donor, i motsetning til slik det er i mange land, at man aktivt må si ja. Slike regler er allerede innført og gjeldende i Belgia, Finland, Frankrike, Italia og Spania.