Tilbaketrekkingen var en forutsetning, men garanterte ingenting. I stedet kom enda en styrkeprøve mellom Israel og palestinske grupper med Hamas i spissen. Akkurat da utfordret Benjamin Netanyahu statsminister Ariel Sharon som Likud-leder og brukte oppgivelsen av Gaza som bevis på at Sharon hadde begitt seg inn på nederlagets vei.

Det ble ekstra viktig for Sharon å demonstrere tøffhet. Og det palestinske selvstyret risikerte nok en gang å avkles, av Hamas så vel som Israel. Situasjonen liknet den gamle. Netanyahu er Sharons rival og har beholdt både ambisjon og hevnlyst. Så langt har Sharon avvist hans fremstøt i Likud, og Sharon har et flertall av israelerne med seg i vedtaket om Gaza. Det er umulig å se at Netanyahu vil bidra med noe som helst til fremgang i Midtøsten. Det er tvil nok om Sharon bidrar på Vestbredden etter å ha tatt steget ut av Gaza. Maktkampen før de neste israelske og palestinske valgene er i gang. Sharon skal vise fasthet etter innrømmelsen i Gaza, og det palestinske selvstyret ledet av Mahmoud Abbas trues av Hamas' velgertekke.

Gaza er alt historie. Neste historie er begynt, og den kan bli verre. OK for USA, EU, Russland og FN, som laget et veikart for fred?