THOMAS HEINE

Stockholm

Yasser Arafat, palestinernes eneveldige leder i 30 år, var på forhånd klar over at nominasjonen av Abu Mazen til den nye stillingen som statsminister var et politisk sjansespill, som kunne undergrave hans egen maktposisjon. Men palestinske observatører mener at Arafat nok ikke hadde regnet med at Abu Mazen skulle vise seg så vanskelig.

Fra Ramallah strømmer rapportene inn om stort sett åpen maktkamp, om høylytt krangling, om en rødglødende Arafat og en rasende Mazen, som lørdag forlot et møte med Arafat i protest. Nye forhandlinger tirsdag brøt også sammen. Alt sammen med utgangspunkt i hvor den egentlige makten skal ligge i fremtiden: hos president Arafat — med statsministeren som en underordnet figur, eller hos statsminister Abu Mazen - med president Arafat som en mer seremoniell staffasje.

Må utnevne regjering i dag

I dag utløper enda en deadline for Mazen til å utnevne sin regjering, og for det palestinske parlament å godkjenne eller avvise den. Det oftest uttalte stalltipset er at det vil lykkes Arafat og Mazen å komme frem til et kompromiss, men toneleiet er etter hvert så oppskrudd at ingen tør utelukke et sammenbrudd hvor Abu Mazen trekker seg og Arafat utpeker en annen kandidat.

— På grunn av de store forskjellene og den dype krisen mellom Abu Mazen og Arafat, har ikke Mazen noen sjanse til å presentere en regjering, sa nylig den palestinske minister Nabil Shaath, som har forsøkt mekle mellom Arafat og Mazen.

Et av de avgjørende stridspunktene er Mohammad Dahlan. Han var tidligere sikkerhetssjef for det palestinske selvstyret (PA) i Gaza, men røk uklar med Arafat som mistenkte ham for å planlegge et kupp. Nå ønsker Mazen å innsette Dahlan som innenriksminister med ansvar bl.a. for de palestinske sikkerhetsstyrkene, noe Arafat på det mest bestemte setter seg imot.

Delvis i sammenheng med dette er spørsmålet om hvordan man skal takle de militante gruppene, først og fremst Hamas, Islamsk jihad og Al-Aqsa martyrenes brigader. Abu Mazen og Mohammad Dahlan har visstnok tenkt å slå hardt ned på dem for å overbevise USA og resten av verden om at den nye palestinske ledelsen er til å regne med, mens det hevdes at Arafat er villig til å gå mer forsiktig frem fordi han frykter borgerkrig blant palestinerne hvis regjeringen går imot de militante grupperingene.

Verste krise på lenge

Krisen blir betegnet som den verste i palestinsk ledelse siden 1983 da paraplyorganisasjonen PLOs utvisning fra Beirut førte til et opprørsforsøk mot Arafat. De fleste observatører mener nå at det tyder på at Arafat vil trekke det korteste strå, bl.a. fordi han er under massivt press fra både USA og EU.

USA og EU har tydelig markert at den såkalte kjøreplanen som skal resultere i en palestinsk stat i løpet av få år, vil bli offentliggjort like etter at en Abu Mazen-regjering med reell makt blir godkjent av parlamentet.

Om Abu Mazen skulle oppgi oppgaven fordi Arafat ikke vil akseptere ministerlisten, står man foran en ny periode av usikkerhet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende