STEIN VIKSVEENBrussel

Det kan virke som om et hjelpeløst Makedonia er i ferd med å skli inn i full borgerkrig. Den makedonske regjeringen fikk i går bred moralsk støtte fra vestlige land, men Vesten bidrar så langt ikke med noen form for praktisk hjelp.

Makedonias utenriksminister Srgan Kerim, som er på besøk i Tyrkia, sa i går at hans land ikke trenger hjelp fra utenlandske styrker i kampene mot geriljaen.

Men han forlangte at de fredsbevarende styrkene i Kosovo omsider får lukket grensen til Makedonia på en så effektiv måte at man får brutt forsyningslinjene og stanset smuglingen av mannskaper, våpen og annet utstyr til geriljaen.

Srgan Kerim møter mandag EUs utenriksministere i Brussel og vil be om at større KFOR-styrker blir stasjonert i grenseregionen.

Kamp om Tetovo Det pågikk heftige kamper i går mellom regjeringsstyrker og geriljaen i utkanten av Tetovo, landets nest største by. Av de ca. 80.000 innbyggerne er 80 prosent albanere. Geriljaen fra den såkalte Nasjonale frigjøringshæren (UCK) har bitt seg fast i åsene rundt Tetovo, men rykker stadig nærmere.

Butikkene i Tetovo var stengt i går og folk holdt seg innendørs. Regjeringen vil for enhver pris forhindre at det oppstår kamper om hvert hus i byen og at geriljaen får støtte fra den store albanske befolkningsgruppen.Foreløpig er tapet av menneskeliv relativt lite, men minst en albaner ble drept i går.

Tvinges til å velge Mangelen på tillit mellom de slaviske makedonerne og de etniske albanerne vokser for hver dag. Den skjøre freden mellom de to folkegruppene de siste ti årene kan bryte sammen når som helst.

UCK-geriljaen oppfordrer nå alle etniske albanere til å slutte opp om deres kamp, mens yngre makedonere danner sine egne kampgrupper i et land som flyter av våpen og ammunisjon. Dermed nærmer man seg opprettelsen av paramilitære grupper. Slike grupper sto for de verste ugjerningene under krigene i Bosnia og Kroatia.

Det store flertallet av albanerne i Makedonia har ikke ønsket noen geriljakrig, men under skuddsalver og kanontorden tvinges de til å ta standpunkt for eller imot geriljaen eller flykte.

Krav om forbundsstat Regjeringen i Skopje er overbevist om at geriljaen har sin opprinnelse i Kosovos frigjøringshær (UCK) som ble oppløst sommeren 1999.

— Det vi er vitne til er væpnet aggresjon fra Kosovo, sa Makedonias FN-ambassadør Naste Calovski i går.

Man vet ikke hvem de militære og politiske lederne for geriljaen som er i aksjon i Makedonia er, men krigføringen støttes av de mest radikale politiske lederne i Kosovo. Det er uklart hvor den innflytelsesrike Hashim Thaci, den politiske lederen for UCK under Kosovo-krigen, står. Men også han slutter opp om kravet om å omgjøre Makedonia til en forbundsstat, der albanerne har sitt eget flagg, sitt eget språk og en nasjonal identitet.

I vestlige hovedsteder mistenker man snarere geriljaen og dens ukjente ledere for å arbeide for et Stor-Albania som omfatter Albania, Kosovo, Sør-Jugoslavia og deler av Makedonia.

Albanere mot KFOR Som en konsekvens av opprøret i Makedonia, erklærte øverstkommanderende for KFOR-styrken i Kosovo, general Carlo Cabigiosu, at han vurderer å omorganisere sine styrker. Oppgaven er ikke lenger å holde den jugoslaviske hæren i sjakk, men holde styr på albanske opprørere i Kosovo, sa han.

Dermed øker faren for at nasjonalistiske albanere i Kosovo kan rette sine våpen mot KFOR-soldater. Fredag skjøt geriljaen mot tyske soldater som er på et fredsbevarende oppdrag for FN i Tetovo. 1.000 mann er evakuert og ble i går erstattet med mindre mannskaper med tyske Leopard-stridsvogner.

NATO kjempet mot serberne i Kosovo for å beskytte albanerne. Nå må NATO dele serbernes frykt for den albanske nasjonalismen.

Makedonia er for øvrig et viktig transittland som knytter Serbia og Kosovo til Hellas og den greske havnebyen Tessaloniki. Uten et stabilt styre i Makedonia kan det bli vanskelig for KFOR-styrken i nabolandet å få sine forsyninger.Den bulgarske regjeringen har i mellomtiden meddelt at hvis det kommer til en borgerkrig i Makedonia, vil bulgarerne bidra med styrker for å beskytte sine slaviske brødre. Liknende signaler er kommet fra Hellas og Serbia.

Frykt for masseflukt Etter hvert som krigen trappes opp, vokser FNs frykt for en ny masseflukt fra Makedonia - albanere til Albania og makedonere til Serbia, Bulgaria og Hellas.De 16.000 slaviske makedonerne som lever i den albanske høyborgen Tetovo forbereder seg i første omgang på å flykte til sikrere deler av sitt eget land.

En liten gruppe albanere fra et område med overveiende slavisk-makedonsk befolkning valgte å krysse grensen til Albania ved Qafe Thane - og ble dermed geriljakrigens offisielt første gruppe til å be om tilflukt i et naboland.Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende Les også: KFOR advarer albanske opprørere