JAN TYSTAD

Årets marsjsesong, som nådde sitt høydepunkt sist fredag, har vist at volden fortsetter og segresjonen mellom de religiøse gruppene har økt. Det er blitt flere gettoer der det bor enten bare protestanter eller bare katolikker. Gettoene styres av terroristlederne, protestantiske og katolske. De opptrer på samme måte som mafialedere i Italia.

Marsjene

Årets viktigste marsj-uke for protestantene er slutt. Fredag endte den største marsjen med sammenstøt mellom katolikker og protestanter i Belfast, men ingen ble drept.

Bråket startet med den tradisjonelle Drumcree-marsjen forrige søndag. For femte året på rad, ble Orangeordenen nektet å marsjere ned gjennom Garvachy Road fordi den går gjennom et katolsk område, hvor det har vært så mange sammenstøt.

Politi og soldater stanset demonstrantene, men resultatet var at 25 politimenn og en mindre gruppe demonstranter ble skadd.

Orangeordenen hadde lovet at årets marsj skulle være fredelig, men de hadde ingen kontroll over medlemmer som spyttet politisjefen i ansiktet og kastet stein da han gikk frem for å ta imot protestskrivet.

Drumcree-marsjen er til minne om de falne nordirske soldatene som døde under slaget ved Somme i første verdenskrig. Et stort antall nordirske protestanter deltok på britisk side både i første og annen verdenskrig.

Høydepunkt

Marsjsesongens høydepunkt var 12 juli. Da marsjerte 100.000 protestanter over hele Nord-Irland med sine faner, flagg og trommeslagere til minne om slaget ved Boyne i 1690 da den katolske kong Jakob II ble slått av protestanten Vilhelm av Oranien. Marsjene var som vanlig et fargerikt syn, men er hatet av de fleste katolikker fordi de ser dem som en maktdemonstrasjon. Helt frem til 1970-årene klarte protestantene å ha politisk kontroll over hele Nord-Irland, men makten ble tatt fra dem da London overtok styret og valgsystemet ble endret.

I 1998 valgte et stort flertall av folket å støtte fredsprosessen og å opprette en lokalforsamling og en lokalregjering bygd på maktdeling mellom protestanter og katolikker.

Nord-Irland har, med noen få unntak, vært spart for terroristbomber etter at lokalforsamlingen ble opprettet, men man kan ikke snakke om fred. Fortsatt dreper ekstreme katolikker og protestanter hverandre, og de utøver en hensynsløs disiplin i sine områder. De som ikke adlyder, blir skutt gjennom kneskålene, banket opp, landsforvist eller drept.

Kriminalitet

Bombene, som på 1970— og 1980-tallet ødela fabrikker, hoteller, puber og private hjem, er blitt erstattet av en omfattende kriminalitet. De tidligere terroristlederne lever godt ved å drive utpressing, ta beskyttelsespenger og smugle sigaretter, narkotika og bensin.

Den nordirske komitéen i det britiske Underhuset offentliggjorde for en uke siden en rapport som klart viser at en rekke områder i Nord-Irland styres av kriminelle, som driver på samme måte som den italienske mafia.

Det heter i rapporten «at terroristene ikke er blitt borte. De paramilitære innen begge religiøse retninger bruker sin energi til å fylle lommene og organisasjonens kasser ved hjelp av seriøs og organisert kriminalitet».

Parlamentkomiteen anslår at terroristorganisasjonene skaffer seg 18 millioner pund (205 millioner kroner) i året ved hjelp av kriminell virksomhet.

De smugler sigaretter og narkotika, de smugler også store mengder bensin fra republikken Irland hvor avgiftene er mye lavere enn i Nord-Irland. 120 bensinstasjoner har gått konkurs og en stor del av dem som er igjen selger smuglerbensin.

Segresjon

Fredsprosessen skulle føre til samarbeid mellom folkegruppene, men det har ikke skjedd. I stedet er det mer segresjon. I 1991 bodde 63 prosent i Belfast i områder hvor 90 prosent hadde samme religion, i 2001 var tallet økt til 66 prosent. Fredsprosessen skulle skape større tillit til politiet, slik at de på lengre sikt kunne overta kontrollen også over gettoene. Men dette har ikke skjedd. Reformene har går veldig tregt, fordi politikerne ikke presser frem løsninger.

På lang sikt er integrerte skoler den beste løsningen for å få barna til å leve sammen, men alle forsøk på å få til slike skoler møtes med mistro og fiendskap både blant protestanter og katolikker. Siste skoleår var det 15.000 elever som gikk i integrerte skoler, men disse utgjorde bare 4,5 prosent av alle skoleelever.

Mange motarbeider integrerte skoler. Den ekstreme protestantpresten Ian Paisley fordømmer integrasjon, og hans parti Democratic Unionists har arrangert demonstrasjoner utenfor nye, integrerte skoler. Blant katolikkene er det de katolske prestene som motarbeider integrering fordi det vil gi dem mindre makt over unge mennesker.

Politikerne

Statsminister Tony Blair har satset tid og krefter på fredsprosessen, men både den britiske regjering og de nordirske politikerne må gjøre mer, hvis de vil skape et lovlydig og rettferdig samfunn. De har løslatt tidligere terrorister, som har gått rett inn i gettoene og startet kriminell virksomhet som gir dem gode inntekter.

Det verste som skjer, er at disse terroristene opptrer som dommere, politi og bødler. De henretter avvikere og motstandere, de straffer barn og voksne ved å banke dem opp, skyte dem gjennom beina eller landsforvise dem. Så lenge denne volden får fortsette, er det ingen fred i Nord-Irland.

Volden har også politiske konsekvenser. De moderate partiene som Ulster Unionist Party under David Trimble er svekket og kan bli forbigått ved valget i mai 2003 av Ian Paisleys Democratic Unionist, på samme måte kan det ekstreme Sinn Fein gå forbi det moderate SDLP (Sosial Democratic Labour Party) blant katolikkene. En fredsprosess kan neppe overleve med de to erkefiendene DUP og Sinn Fein som dominerende krefter.

Om det ikke skjer noe denne sommeren, kan det politiske bildet forandre seg ved valgene i mai 2003.

URO: Drumcree-marsjen sist søndag forløp ikke akkurat stille og rolig. Orangeordenen hadde lovet en rolig marsj, men mistet kontrollen over egne medlemmer. FOTO: REUTERS