THOMAS HEINE

Dagen etter at han ble utpekt til å lede Iraks neste regjering våknet Jawad al-Maliki i går til en politirapport om funn av seks lik i det sunnimuslimske Adhamiya-kvartalet i Bagdad — alle unge menn, alle skutt gjennom hodet og alle med bakbundne hender.

Intet oppsiktsvekkende i det. Slike funn har vært rutine de siste månedene i og omkring Iraks hovedstad, og gårsdagens antall lik lå under det normale. Men en påminnelse om hvor enorm oppgaven blir for den kommende statsministeren.

Problem på problem

Det er utallige andre problemer i Irak. Fortsatte angrep på irakiske og utenlandske styrker og terrorangrep mot sivile (syv irakere ble i går drept av tre granater som slo ned like utenfor Bagdads såkalt Grønne sone). Økonomisk uføre og massearbeidsløshet. Nedslitt infrastruktur, evinnelige strømbrudd, kloakk som renner i gatene. Viltvoksende korrupsjon i den offentlige administrasjon.

Men landets mest akutte problem er likevel sekterisk betingede drap som dem i Adhamiya. Kidnappinger og «henrettelser», som natt etter natt utføres av militser, og som har resultert i enda mer uhygge i Irak, begynnende sekterisk oppdeling mellom shia- og sunniarabere i mange byer og kvartaler og frykt for at en egentlig borgerkrig står for døren, hvis den ikke allerede er i gang.

- Shiaenes dødspatruljer

Allerede på sin første pressekonferanse etter utnevnelsen lørdag tok Jawad al-Maliki fatt i problemet.

«Våpen skal være i regjeringens hender,» erklærte han og poengterte at Irak allerede har en lov som skulle integrere diverse militser i landets sikkerhetsstyrker.

Mer uklart er det hvordan den nye regjeringssjefen vil sikre at det skjer i praksis. Ved siden av kurdiske Peshmerga, som opererer i de nordlige, kurdiske provinsene, er de to største og mest omstridte militsene knyttet til shiamuslimske partier, som utgjør en del av Malikis maktgrunnlag i Forent irakisk allianse: Badr brigadene, som hører under Sciri eller Det øverste råd for den Islamske revolusjon i Irak, samt Mehdis hær, som ledes av den unge mulla Muqtada al-Sadr.

Mange sunniarabere hevder at fremfor alt Badr brigadene opererer med dødspatruljer, som arbeider i ly av det Sciri-dominerte innenriksdepartementet og dets politi- og spesialstyrker. Sciri og militsene avviser påstanden og forsikrer at de bare er væpnet for å kunne forsvare seg og folket mot sunniarabiske terrorister.

Håbet står til at det lykkes Maliki å sette sammen en bred samlingsregjering, som tilfredsstiller alle de tre store gruppene, og som viser seg i stand til å dempe de sekteriske spenningene.

«Vi skal danne en familie som ikke er basert på sekterisk eller etnisk bakgrunn,» sa Maliki om sin regjering.

Men mange tviler.

«Jeg tror ikke det finnes en plan for å stoppe volden. Det er noen ideer, som høres fine ut, men ikke særlig langt fra å være drømmer,» sa et sunnimuslimsk parlamentsmedlem, Mithal Alusi, til Los Angeles Times i går.

Alliert med al-Jaafari

Jawad al-Maliki (56) er oppvokst i Hindiay, en liten by mellom Karbala og Hilla i det sørlige Irak. Han studerte i Nord-Irak og tok mastergrad i arabisk språk og litteratur, og han er kjent for å snakke meget elegant arabisk, som for øvrig er det eneste språket han behersker.

Maliki var under Saddam Husseins diktatur aktiv i det forbudte, shiamuslimske partiet Dawa, og som sin nære allierte og forgjenger som statsminister, Ibrahim al-Jaafari, flyktet han i 1980 til Iran. I 1987 flyttet Maliki videre til Syria, hvor han ble - som ansvarlig for Dawas «Jihad-kontor» som styrte aktivister og opprørere i Irak - til den amerikanskledede invasjonen i 2003.