Torsdagens avsløringer om at amerikansk etterretning hadde bedt sine «fettere» i Storbritannia om hjelp til avlytting av FNs generalsekretær Kofi Annan, er en alvorlig påminnelse om det overvåkingssamfunnet vi lever i.

At FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros-Ghali og de to våpeninspektørene Richard Butler og Hans Blix mener seg overvåket, er biter i det store lappeteppet som skjuler de mørkere deler av samfunnet vårt. Neppe er det tvil om at «elektroniske ører» fikk med seg det som var ønsket fra de tre diplomaters kommunikasjoner — enten det dreiet seg telefoner, telefaksmeldinger eller e-post.

FOR DET ER nå en gang slik at spionasje - etterretning med et litt mer pyntelig ord - er verdens nest eldste yrke.

Og det er lovlig. Så lenge man ikke blir tatt. Blir man tatt, er det som oftest med buksene nede.

Det er i strid med folkeretten å plassere avlyttingsutstyr på et kontor, på en person, i et kjøretøy eller i et hjem - for å skaffe opplysninger.

Men den vidunderlige nye elektroniske verden, med god hjelp av teknologiske kvantesprang, har overflødiggjort deler av den gammeldagse måten å spionere på.

Bakkestasjoner og satellitter kan «sope» med seg det meste, store datamaskiner sørger for at samtaler og skriftlige meldinger filtreres og dekodes.

Og lagres. Til umiddelbar eller senere bruk.

Akkurat det er ikke i strid med folkeretten.

Men det kan være pinlig om man bli avslørt. Slik det har skjedd nå.

Og det kan sette vennskap og allianser på alvorlige prøver.

VERDEN VAR PÅ RANDEN av krig da USA angivelig ba om hjelp til å avlytte Kofi Annan. Og medlemmer av FNs sikkerhetsråd.

Generalsekretæren drev hektisk diplomati for å finne en fredelig løsning på konflikten med Irak.

Han var ikke alene om det.

Samtidig drev USA hektisk diplomati for å få verden på sin side slik at det ble gitt et folkerettslig grunnlag (en FN-resolusjon) for å fjerne Saddam Hussein og ødelegge de angivelige masseødeleggelsesvåpnene.

Derfor kunne det også være greit å vite hva Annan - og politikere verden rundt - snakket om.

Også Bondevik og Petersen.

Norge var ute av Sikkerhetsrådet da den angivelige e-posten om avlyttingshjelp gikk fra Fort Meade, hovedkvarteret til National Security Agency (NSA) i USA, til «fetterne» i GCHQ i Cheltenham i Storbritannia.

På den annen side er det en rekke gode grunner til å tro at norske politikere og embetsmenn fortsatt var interessante - og at de kanskje var lyttet til lenge før januar 2003. For den diplomatiske striden om hva som skulle skje med Irak og den manglende etterlevelsen av 12 FN-resolusjoner om ødeleggelse av masseødeleggelsesvåpen pågikk hele tiden Norge satt i Sikkerhetsrådet. Og den økte i intensitet i mars 2002 da Norge overtok formannskapet i rådet. Norge var dessuten formann i den viktige sanksjonskomiteen som skulle sørge for at Irak ikke fikk varer og tjenester som kunne utnyttes til opprustning.

Derfor ville det være «interessant» for «kompetente myndigheter» i USA å vite hva norske politikere, både i og utenfor regjeringen, embetsmenn og eksperter snakket om.

Og det er nok med noen tastetrykk. Da kan man bestemme hvilke telefonnummer som skal avlyttes, og når. Man kan bestemme hvilke e-postadresser som skal overvåkes, etc.

Teknologien er der. Og NSA definerer «utenlandsk etterretning» som «all regjeringskommunikasjon i videste forstand (ikke bare militær) og all annen kommunikasjon som kan inneholde informasjon av militær, politisk, vitenskapelig eller økonomisk verdi».

Kanskje er det ikke tilfeldig at det i FN-hovedkvarteret allerede for flere måneder siden ble satt i gang etterforskning for å avklare om USA drev spionasje mot FN-administrasjonen og medlemmer av Sikkerhetsrådet (minus Storbritannia og USA).

JEG HADDE EN LANG ringerunde i går. Ingen jeg snakket med ville innrømme om de hadde hørt antydninger om at f.eks. Bondevik eller Petersen kunne ha vært avlyttet.

Men som en av dem sa: - Jeg ble ikke overrasket da jeg hørte meldingene fra Storbritannia. Og jeg utelukker ikke at denne samtalen blir avlyttet. Ha en god helg!

Og en annen mangeårig kontakt, som heller ikke ville bli navngitt, sier: - De kan spionere på hvem de vil, når de vil!

Informasjonssjefen ved Statsministerens kontor, Øivind Østang, var noe mer konkret:

— Vi er oss bevisst problemet (med avlytting) og har tatt de nødvendige forholdsregler.

DET VAR ECHELON- samarbeidet som ble satt i arbeid for å avlytte Kofi Annan. Et samarbeid mellom USA og Storbritannia fra den kalde krigen, som nå også omfatter Australia, Canada og New Zealand. Storbritannia har ansvar for å koordinere arbeidet i Europa, Afrika og Russland vest for Ural-fjellene.

Det finnes ikke helhetlige beviser på at det avanserte, kraftige utstyret finnes. Men Australia har innrømmet at sambandet fra det norske containerfartøyet «Tampa» ble avlyttet da striden sto som hardest om de afghanske båtflyktningene.

Det hevdes at britiske og amerikanske ambassader er blitt utstyrt med avansert mikrobølgeutstyr, fraktet inn i diplomatposten, for å drive avlytting så nær mulige kilder som mulig.