Etter i første omgang å ha snakket om en unntakssituasjon innrømmet NASA en time senere at alt håp om å finne de fem mennene og to kvinnene i live var ute. Flaggene ble firt på halv stang utenfor kontrollsenteret i Houston og på basen i Florida, der «Columbia» var sendt til værs 16. januar.

Direkte i tv

Flere tv-kameraer fanget inn det katastrofale øyeblikket da romfergen gikk i oppløsning over Texas et par hundre kilometer sør for Dallas. Allerede over New Mexico hadde kameraene fanget den lille ildkulen og den lange hvite stripen på den ennå nattsvarte himmelen.

Da «Columbia» nådde inn over, Texas lyste kulen med en krystallblå himmel som bakgrunn. Plutselig brøt et stykke løs fra fergen, som på det tidspunktet var i 60 kilometers høyde og beveget seg med en hastighet av 20.000 kilometer i timen.

I løpet av sekunder ble fergen brutt opp i små og store stykker, som etterlot seg en rekke av hvite spor. Flere eksplosjoner fulgte og gjorde det klart at det var snakk om en ufattelig katastrofe.

Enormt brak

På bakken fortalte øyenvitner om et enormt brak, som ble fulgt av en langvarig romling, som om en tornado var på vei. Bygninger ristet, og mange styrtet ut av frykt for at det var et jordskjelv eller en stor eksplosjon.

Flere kameraer fanget inn de hvite spiralene som vrakdeler trakk gjennom luften da de falt mot jorden. Lokale politistasjoner ble nedringt mens romfartsledelsen i NASA raskt sendte ut advarsler mot å gå i nærheten av vrakdeler.

Kort tid senere innløp de første beretningene om at metallbiter, som tydeligvis stammet fra «Columbia», var funnet i nærheten av Palestine og Waco et par hundre kilometer sør for Dallas/Fort Worth-området.

Over på sekunder

Janet Smith-Bozart, som satt i bilen sin på vei fra Dallas, beskrev hva hun så gjennom frontruten. — Først trodde jeg at det var en meteor på vei inn i atmosfæren, men så ble jeg klar over at den var altfor stor og altfor langsom. Plutselig begynte det hele å gå i oppløsning, og sekunder senere syntes det hele å være forvandlet til støv.

«Columbia» var på romfergeprogrammets flyging nummer 113, og hadde tidligere gjennomført 27 flyginger uten vesentlige problemer. NASA har aldri tidligere mistet en romferge under landing. Romprogrammet ble rammet av den første store tragedien 27. januar 1967, da tre astronauter brente inne i en «Appollo»-kapsel på avfyringsrampen.

Kontakten med Columbia gikk tapt sekunder etter kl. 15 norsk tid. Ekspertene i kontrollstasjonen i Houston hadde i første omgang vanskelig for å fatte at de enda en gang var rammet av en katastrofe. Det gikk imidlertid bare sekunder før de kastet seg over skjermene og måleinstrumentene for å sikre registreringen av alle viktige informasjoner.

På Cape Canaveral fortsatte klokken som telte ned til landingen etter at den hadde nådd 0,00. Besetningens hustruer og barn, som var fløyet fra basen i Houston til Florida for å se «Columbia» komme hjem, ble i største hast ført fra landingsbanen til NASAs lokale hovedkontor.

Ikke terror

I Washington fastslo Det hvite hus at ingenting tydet på at «Columbia» var blitt rammet av sabotasje eller en terroraksjon. Intet fly og intet missil er i stand til å nå opp i 60 kilometers høyde. Det var heller ikke rettet trusler mot romfergen, og NASA hadde ikke registrert noe problem før kontakten gikk tapt.

President George W. Bush ble tidlig lørdag underrettet om katastrofen av sin stabssjef Andrew Card. Kort tid senere ilte han fra sitt landsted på Camp David tilbake til Det hvite hus, der flere ministere kom sammen til krisemøte.

Flere eksperter fremhevet at det kan ta måneder eller kanskje år, før man kan fastlegge årsaken til gårsdagens katastrofe. De advarte samtidig mot å spekulere om mulige årsaker.

Advarslene kunne likevel ikke hindre at det fra flere sider ble påpekt at det var en mindre uregelmessighet ved oppskytingen 16. januar. Kameraer fanget inn ett eller annet som falt av den store sentrale tanken og rammet fergens venstre vinge.

Det kunne være en klump is eller noe av bekledningen som omgir den store sylinderformete tanken. Leroy Cain, kontrollsenterets sjef, forsikret så sent som fredag at hans teknikere etter inngående undersøkelser og analyser hadde konkludert at det i verste fall var snakk om overflatiske skader på vingen, og at de ikke utgjorde noen sikkerhetsrisiko.

Fant vrakdeler

Sent i går opplyste politisjefene i St. Augustine og Palestine i den sørlige delen av Texas at det nå var funnet atskillige vrakdeler. Enkelte var metallstumper opp til en kvadratmeter store, men de fleste var langt mindre.

Astronauten Norm Thagard, regnet som NASAs mest erfarne pilot, innrømmet at de syv astronautene var dødsdømte i samme øyeblikk romfergen begynte å gå i oppløsning. Fergen har ikke noe katapultsystem eller noen sikkerhetskapsel som kan frigjøres og sveve mot jorden.

Hvis astronautene ikke ble drept av eksplosjonene som kunne ses fra jorden, ville de straks ha gått til grunne i 60 kilometers høyde, der det ikke er noen egentlig atmosfære, forklarte Norm Thagard.

Inntil i går var ingen landing i det 45 år lange romprogrammet rammet av noe vesentlig uhell. Ifølge astronauten Jerry Lininger betraktet han og hans kolleger landing som en opplevelse som var mer spennende og vakker enn den var farlig. Derimot var oppskytingen fortsatt en nervepirrende opplevelse.

— Vi rir på en brennstofftank som buldrer og braker som om den hvert sekund skal eksplodere.

<b>VRAKDEL:</b> En bit fra den eksploderte «Columbia»-fergen falt ned nær Lufkin i Texas.<p/> FOTO: REUTERS<p/>