ENDELIG, ET HALVT ÅR etter at vår forrige hund døde, tasser det atter en firbent krabat i heimen. Akkurat i disse dager er valpen med oss på hytten oppe i fjellheimen. Her koser vi oss hele flokken — både «mor», «far» og valp.

Har du aldri hatt hund, skal du vite at du påtar deg et stort ansvar ved å ta en hund inn i heimen din. Valpetiden er krevende og iblant slitsom. Du utsettes for mang en utfordring og tålmodighetsprøve. På samme tid er valpetiden full av gleder og morsomme opplevelser. Og heldigvis varer ikke valpetiden evig.

Gjennom mer enn 40 år har jeg hatt hunder. Valpen jeg nå har kjøpt, er den 8. i rekken. Jeg har erfart at det er mye å hente på å ofre ekstra mye tid på valpen de første ukene etter at den er kommet i hus. Derfor har jeg nå tatt tre uker ferie for å ta meg av den lille krabaten. Kolleger erter meg med å påstå at jeg har tatt pappapermisjon. Jeg må innrømme at det noen ganger også føles slik.

DET ER FLERE GRUNNER til at jeg ofrer denne tiden på valpen. Ved å være mye sammen med den, blir vi raskt og varig nær knyttet til hverandre. Det blir tid til å få på plass en del grunnleggende elementer i vårt forhold. Valpen får innlært de første og basale kommandoer og ferdigheter, jeg får opparbeidet den tillit og autoritet jeg skal ha. Sammen utvikler vi vår måte å kommunisere på. Når jeg er i nærheten hele dagen, går det raskere å få valpen stueren.

Tidlig lærer dyret å finne sin plass nederst på rangstigen i flokken vår. Fordi jeg har ferie kan jeg bruke mye tid på å ta valpen med ut i skog og mark og på fjellet. Der får hunden sitt først møte med de mange spennende ting og lukter som befinner seg ute i naturen.

På denne måten tar vi de første steg på veien mot målet mens valpen bare er et lite nøste. Målet er å ende med en lydig, glad, sosial, trygg, snill, velfungerende, arbeidsvillig, tur-, jakt-, og familiehund. Nå i valpetiden legger vi fundamentet for det som skal bli den hunden vi ønsker oss.

URA SOM NÅ ER BARE ELLEVE uker gammel, er en akita inu-valp. Rasen er japansk, middels stor spisshund. Akita inu passer godt for friluftsfolk og storviltjegere. Til gagns erfarte jeg det med min forrige akita inu.

Vi har gitt valpen navnet Ura, oppkalt etter Uranostind i Jotunheimen. Den vakre, høye og markerte tinden kneiser mot himmelen, godt synlig fra stuevinduet i hytten vår.

Ura skal som vår forrige akita inu, være med «far» på villrein- og hjortejakt. Hun skal bli vår turkamerat på Byfjellene og i høyfjellet, bære kløv på fotturer om sommeren og på jakt om høsten, trekke pulk om vinteren. For øvrig tror vi hun bli en god venn i det daglige, et godt selskap både ute og inne.

Men det er langt frem til målet. Enn så lenge er Ura en valp - en sjarmerende og livlig, lovende aspirant. Og ikke minst en gledesspreder. Lykken er en valp!