Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt, som er vert for besøket, sier at han har vanskelig for å se hva man kan vinne på et militært angrep.

— Sverige synes i likhet med mange andre land at man skal følge FN-sporet, sier Reinfeldt til SVT-programmet «Agenda», ifølge Aftonbladet.

— Vi støtter ikke en militær løsning, av den enkle grunn at vi ikke tror det vil løse konflikten, sier han.

Grønt lys

Samtidig ser den amerikanske Kongressen ut til å gi Obama den støtten han ønsker. Den demokratiske toppolitikeren Nancy Pelosi sa tirsdag at hun tror Kongressen i Washington vil gi grønt lys til en væpnet aksjon mot Syria som et svar på det syriske regimets bruk av giftgass.

Også den republikanske tungvekteren John Boehner, som er president i Representantenes hus, sier han vil støtte Obamas planer om en militæraksjon i Syria. Samtidig sier lederen for Senatets utenrikskomité Robert Menendez at han tror på klarsignal fra de folkevalgte.

Utenriksminister John Kerry innledet tirsdagens høring i Senatets utenrikskomité med å si at USA må vise styrke mot Syria, og at det ikke er tid for å sitte tilbakelent å se på. Han forsikret likevel at presidenten ikke ønsker krig eller å sende inn bakkestyrker.

Dansk ja

Danmarks statsminister gir imidlertid klar støtte til Obamas angrepsplaner.

— Vi har en direkte plikt til å gripe inn eller støtte et angrep, sier Helle Thorning-Schmidt til avisa Jyllands-Posten.

Ifølge Norges utenriksminister Espen Barth Eide er regjeringen i Danmark noe mer positiv til en eventuell amerikansk militæraksjon uten FN-mandat enn sine nordiske naboer, som sammen med de baltiske landene har sendt en appell til FNs sikkerhetsråd om å komme med en klar fordømmelse av gassangrepet i Syria.

— Vi er både bekymret for at Sikkerhetsrådet ikke skal gjøre jobben sin, og for at noen kan gå på siden av Rådet og handle på egen hånd, sa Eide tirsdag til NTB.

Håpet er at også vetomakten Russland vil stille seg bak fordømmelsen av den antatte bruken av kjemiske våpen. Men så langt har Russland ikke latt seg overbevise.

Tvil i EU-parlamentet

Både Obama og Frankrikes statsminister François Hollande er derimot sikre på at Bashir al-Assads regime sto bak gassangrepet som skal ha drept over 1.400 mennesker den 21. august. Hollande har beskrevet angrepet som «en trussel mot global sikkerhet» og har varslet at Frankrike vil støtte USA i et angrep på Syria.

Men lederen for forsvarskomiteen i EU-parlamentet, den konservative franske politikeren Arnaud Danjean, er i tvil om en militær straffereaksjon mot Syria er rett vei å gå.

— Vi vil bombe Assad i noen timer, men hvis han gjennomfører en ny massakre dagen etter med konvensjonelle våpen, hva gjør vi da, spør Danjean.

Han mener at mulighetene for å finne en diplomatisk løsning er langt større enn folk synes å tro.

Heller ikke FNs generalsekretær Ban Ki-moon ønsker noe militært angrep. Han mener det bør arbeides for en politisk løsning og stiller spørsmål ved lovligheten av et eventuelt amerikansk angrep.

Israelsk uro

Mens nervene i Midtøsten står i helspenn, testet Israel tirsdag uten forvarsel en luftvernrakett i Middelhavet.

Både Israel og USA avviste først at de hadde kjennskap til utskytingen, men bekreftet senere at Israel hadde gjennomført en testutskyting av et Sparrow-missil i samarbeid med et team fra USA. Hendelsen ble framstilt som udramatisk og som ren rutine både fra israelsk og amerikansk hold.

At missilet ble skutt ut uten noe varsel på forhånd, vekker imidlertid uro. Magnus Christiansson ved Försvarshögskolan i Stockholm betegner hendelsen som en «lek med ilden».

— Slike ting kan overtolkes, føre til misforståelser og starte en eksplosjon av hendelser som man ikke har kontroll over, sier Christiansson til Aftonbladet.