— Det er 17. mai og frigjøringsdag for oss, sier konen Mugda Haues. Sist vi besøkte dem for et par uker siden var stuen fylt med alvor og nervøsitet. Nå er dagen de har ventet på i årevis kommet. Saddam Hussein har mistet makten.

— I Norge er det fire millioner mennesker som kan glede seg over sin frigjøringsdag. I Irak blir 9. april frigjøringsdag for 25 millioner mennesker, og dette har vi ventet på i 35 år, sier Muhanad.

Både han og konen er kurdere fra Bagdad, han var militær og hun var høyskolelærer i gymnastikk.

Nå kan de nesten ikke vente på å komme hjem. To naboer er også på besøk: Adnan Salman Khasro som er araber og muslim og Joseph G. Gorges som er kristen, begge fra Bagdad, og begge like glade.

— Hvor lenge tror dere det er til dere kan dra hjem?

— Det blir ikke lenge, vi reiser så snart situasjonen blir oversiktlig, slår de fast. Alle er enige om at det maksimalt vil ta seks måneder, men at det nok blir før.

Over fjernsynsskjermen ruller bilder av glade irakere i Bagdad.

- Gi meg en time i Bagdad

— Å, jeg skulle gitt mye for en time i Bagdad i dag, sier Mugda Haues.

— Folk i Bagdad er utdannet, de vet hva Saddam står for, og aksepterer amerikanerne straks. Alle i Bagdad tar imot amerikanerne, slår Muhanad Younis fast.

Bildene ruller over skjermen, NBC på arabisk, sendinger fra Dubai og Kairo. Bare den offisielle irakiske sendingen er borte. Datamaskinen står evig oppkoblet på nettet. Muhanad zapper hvileløst. Innimellom viser han en kurdisk video av Saddams ugjerninger. De peker, der er «kjemiske Ali», nå er han død!

— Vi ønsker å se Saddam Hussein død, så vi kan bli nye mennesker, sier Joseph.

— Hva tror dere har skjedd med ham?

— Vi vet ikke, men vi tror han har reist til Russland, sier Mugda Haues. Hun understreker at alt må fornyes i Iran nå, skoleverk, resttsystem og styresett.

— Hvem kommer til å styre det nye Irak?

— Vi tror og håper det blir Dr Ahmad Chalab og Dr Aaied Alai, sier Mugda og Muhanad.

Men det er et stort skår i gleden i stuen på Sandsli, og det er tanken på familien i Bagdad. Det er lenge siden noen har hørt noe fra familien, og ingen vet hvordan de har det.

Bilder fra Bagdad

— Det kan virke kaotisk i landet nå, hvor lenge tror dere det kommer til å vare?

— Ikke lenge. Bare noen dager, sier Muhanad.

— Regimer har falt, og mange er døde, men det har vært verdt det. Dette var den eneste måten å få det til på, slår de fast.

Filmen som viser Saddams grufulle overgrep mot kurderne vises igjen, som for å understreke det siste utsagnet.

Så er bildene fra Bagdad tilbake på skjermen.

— Der, der er kontoret mitt, utbryter Adnan Khasro.

— Hva jobbet du med.

— Det var kommunikasjonstårenet. Jeg jobbet i Iraks svar på Telenor, sier han.

— Nå håper jeg bare at vi får hjelp til å bygge Irak opp igjen veldig fort, og at det atter kan bli et velstående land, sier han.

Trette, men glade

Muhanad understreker at det er Saddam Hussein som har bygd opp motsetningene mellom folk. Forsamlingen i stuen vil så gjerne få oss til å forstå at det aldri har vært motsetninger mellom kurdere, sunnier, shiaer, kristne eller andre i Bagdad.

— Dette med sunnier og shiamuslimer fikk jeg først høre om da jeg kom til Norge. Jeg hadde en venn i ti år i Bagdad før jeg fikk vite at han var kristen. Det var ikke viktig, forteller Muhanad.

Han er trett. Han har ikke sovet skikkelig på uker. De tre siste nettene har han bare så vidt sovet.

— I natt lå jeg på sofaen i stuen med fjernsynet på.

— Han skrur opp lyden når han går på toalettet, sier konen.

De er alle trette, men først og fremst veldig, veldig, veldig glade.

EN GLEDENS DAG: Endelig er dekvitt enforhatt diktator. Smilet kan slippes frem. Fra venstre: Adnan Salman Khasro, Muhanad Younis og Josph G. Gorges. <br/>Foto: BJØRN ERIK LARSEN