JAN LUND

Enda et skjebnesvangert skritt mot realiseringen av George Orwells mareritt om Big Brother? Eller det eneste fornuftige og fremsynte alternativ til det daglige kaos og trafikksammenbrudd i og omkring London?

Meningene er delte, og debatten løper kompromissløs og vill til det siste.

Men en kjensgjerning er det at fra mandag innfører London en såkalt trafikkaos-skatt — congestion tax. En skatt på biler som kjører i byens sentrum.

Alle kameraer er kjørt i stilling. Det samme er de politiske kanoner og trafikkforskere fra det meste av kloden.

Dårlige veier

Det er ikke bare den største trafikale over natten-revolusjonen i Storbritannias og Londons historie. Men også et eksperiment som følges på tett hold fra all verdens storbyer. Kan dette prosjektet minske de daglige trafikale mareritt? Gir det penger i slunkne kommunale kasser? Kan man knipe terrorister og andre forbrytere i trafikkfellene? Kan man overleve politisk - ja kanskje til og med bli hyllet som fremsynt - ved å gjøre noe tilsvarende i New York, Paris eller Tokyo?

I Storbritannia reguleres trafikken til en viss grad stadig etter retningslinjer basert på århundregammel vedtatt praksis. I det perspektiv er borgermester Ken Livingstones nye skatt et revolusjonerende svar på et problem, som blant annet. skyldes at byen stadig er bygget omkring et middelaldersk veisystem som gjør det helt overflødig å kontrollere bilistenes hastighet. Det kan ikke la seg gjøre å få en fartsbot her omkring. Gjennomsnittsfarten for trafikken gjennom de kronglete gatene er omkring 15 km i timen.

Forskyver problemene

I mange områder er det køkjøring fra morgen til kveld. Det verste problemet er imidlertid motorveiene, som er proppfulle hver dag i rusjtiden. Det kan ta timer å nå fra forstedene inn til kontoret i City.

Livingstones mål er å forminske trafikkpresset med 15 prosent. Det vil lette betydelig på situasjonen og gjøre det lettere for alle å komme seg rundt, mener han. Men problemet, som mange peker på, er at skatten skal få folk til å ta undergrunnen, tog eller buss i stedet. Og i rusjtiden er disse kollektive transportmidlene overfylt fra før hvis de da kjører i det hele tatt. Derfor blir bare problemene flyttet på, lyder et av motargumentene.

Et annet er mer av samfunnsmessig og politisk karakter. Eksperimentet er særlig interessant på grunn av måten avgiften kreves og administreres. Det settes opp mer enn 200 kameraer ved alle innfartsveiene og inne i området. De avfotograferer bilenes nummerskilt og registrerer dem i et sentralt datasystem.

Bilistene skal betale 60 kroner om dagen for å kjøre inne i sentrum. Det kan gjøres på mange måter, men når pengene er betalt blir det registrert i dataen - og det burde ikke være problemer. Betaler man ikke, blir det bot på ca. 900 kroner.

I erkjennelsen av at kameraene kan overse enkelte snikere, skal det også utplasseres et korps som manuelt kan kontrollere om det er betalt skatt av et kjøretøy.

Bond-pike på barrikadene

Blant de mange motstandere av prosjektet er byrådet i Westminster City i det sentrale London. Det står i politisk opposisjon til Livingstone og krever at han ordner undergrunnssystemet i stedet for å innføre denne skatten, som rådet mener bare er en ekstra skatt pålagt arbeidere som nødvendigvis er tvunget til å være i byen for å tjene til det daglige brød.

En annen motstander er Bond - Samantha Bond. Skuespilleren som har spilt Miss Moneypenny i en rekke James Bond-filmer, har gått på barrikadene og står i spissen for en borgerbevegelse som forsøker å gå rettens vei for å få forbudt denne nye formen for totalovervåking av byens befolkning.

Men miljøbevegelsen og venstrefløyen hilser Livingstones angrep på den frie bilisme velkommen.