ARILD BERG KARLSEN

I helgen ble to tyske frilansjournalister skutt og drept i Afghanistan, og i Moskva ble den russiske journalisten Anna Politkovskaja drept i heisen til sitt hjem. Allerede før disse tre ble drept kunne organisasjonen INSI (The International News Safety Institute) rapportere om rekordhøye tall for journalister og mediearbeidere som var drept på jobb. Ved utgangen av september 2006 var antallet drepte 102. Til sammenligning var tallene ved utgangen av september 2005 «bare» 77.

Året 2005 er det verste året man har hatt hva angår journalister/mediefolk drept på jobb. Da året var omme var det registrert 147 drepte. Dette antallet inkluderer imidlertid 48 personer som omkom da et militærfly med journalister om bord styrtet i Iran.

Arbeider internasjonalt

— Det er farlig å være journalist, og det er blitt stadig farligere. Tidligere kunne journalister risikere å bli fengslet eller tatt som gisler, nå drepes de, sier lederen for Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, til Bergens Tidende.

— Hvilke grupper journalister er mest utsatt for å bli drept?

— Det er to grupper som skiller seg klart ut: Frilansere og lokale medarbeidere i urolige områder. Ta for eksempel Iran. Der er det nesten ikke noen utenlandske journalister igjen. Utenlandske aviser, tv-stasjoner og byråer knytter til seg lokale stringere som gjør jobben for dem, og det gjør også denne gruppen mest utsatt, forklarer NJ-lederen.

— Blir det gjort noe internasjonalt for å bedre sikkerheten for journalister?

— Vi i Norsk Journalistlag jobber internasjonalt gjennom den internasjonale journalistføderasjonen IFJ. Blant annet var vi med på å opprette sikkerhetsorganisasjonen INSI (The International News Safety Institute) for noen år siden. Det er en organisasjon som jobber svært praktisk i den forstand at man jobber for å utstyre journalister som skal til farlige områder, det blir jobbet mot forsikringsselskaper osv., sier Austenå.

Nøytral tredjepart

Ann-Magrit Austenå kan også fortelle at IFJ var i gang med et arbeid i forhold til FNs sikkerhetsråd og Røde Kors i vår for å få etablert en internasjonal erkjennelse av at journalister er en nøytral tredjepart som har krav på samme beskyttelse som det helsepersonell har i områder med krig og krigslignende tilstander.

— Vi var godt i gang med arbeidet, men det stoppet opp fordi Sikkerhetsrådet fikk hedene fulle med Israels innmarsj i Libanon. Vi håper at dette arbeidet blir tatt opp igjen ganske snart, sier hun til BT.

— Men en avtale eller et charter i kriger eller uroligheter der det ikke står nasjon mot nasjon, men hvor for eksempel terrororganisasjoner er involvert, har vel ikke veldig stor effekt?

— Det er selvfølgelig riktig, men en slik erkjennelse ville kunne føre til at lokale myndigheter ble tvunget til i hvert fall å etterforske drap på journalister. Fore eksempel i Iran, og ikke minst i Russland. Putin har en kjempedårlig statistikk å vise til når det gjelder drap på journalister, sier NJ-leder Ann-Magrit Austenå.