Lise Bendixen (20) og Sofie Thorsen (21) studerer filmhistorie ved Københavns Universitet. De er litt delt i synet på om studenter bør presses raskere gjennom systemet.

Doble signaler

— Det kan være godt å bli fort ferdig. Ser også at så lenge utdannelsen er gratis, så koster det mange penger for samfunnet. Men når vi skal søke jobb, legges det vekt på om vi har hatt studentverv, arbeid ved siden av eller utenlandsopphold. Alt sånt bidrar til lenger studietid. Så signalene er doble og motsetningsfylte, sier Lise.

Sofie er enda mer skeptisk. - Mange vet ikke presis hva de vil. Tar man feil første gang, blir det vanskelig å begynne på noe annet hvis studiestøtten går ned. Da er det fare for at noen dropper helt ut og ikke får høyere utdannelse.

— Senkes studiestøtten, blir man jo tvunget til å jobbe mer, og så er du inne i en ond sirkel. Dette passer dårlig hvis man ønsker at flere skal ta utdannelse, legger Lise til.

- Godt å jobbe litt

Begge jobber litt. Sofie som servitør, mest i ferien. Lise er kirkesanger, men bare om søndagene. - De fleste jobber nok mer enn oss, både fordi det er dyrt å bo og for å få penger til øl og andre fornøyelser, sier Sofie.

Det er mange ledige jobber, og ikke noe problem for studentene å få seg arbeid ved siden av studiene. - Det er også godt å jobbe litt, få avveksling og gjøre noe annet enn å henge over bøkene hele tiden, sier de to.

- Ny runde om fem-ti år

Velferdsreformen er ikke gjort en gang for alle. Spesielt ikke når politikerne utsetter viktige tiltak. Danmark må belage seg på en ny runde reformer om fem-ti år.

Dette spår mannen som har lagt premissene for den reformen de danske partiene nå er blitt enige om. Professor Torben Andersen ved Århus universitet ledet den ekspertkommisjonen som før jul i fjor la frem forslaget til reformer.

— Vi kom ikke med noen revolusjonære forslag. Underveis hadde vi sterke diskusjoner, men det lykkes å komme frem til en enstemmig innstilling. Og den sikter utelukkende mot å forbedre dagens system. Arbeidet vårt likner på den norske pensjonskommisjonen, men vårt mandat var noe bredere, sier Andersen.

— Det er en fremtid for den nordiske velferdsmodellen?

— Det mener vi absolutt. Vi tror det er plass for en stor offentlig sektor og kollektive løsninger. Men da må vi gjøre de reformene som er nødvendige, blant annet som følge av at folk lever lenger, sier han.