FRANK M. ROSSAVIK

La Coruña

EUs arbeid med å finne en felles posisjon foran forhandlingene med Norge om utvidelsen av EØS støtte i går — ikke overraskende - på problemer.

På et møte i EUs «EFTA-Council» markerte de fleste landene, etter det BT får opplyst, avstand til den knalltøffe linjen Kommisjonen har varslet de siste ukene.

Utgangspunktet for diskusjonen i går var et fire siders notat kalt «Foreløpige tekniske kalkulasjoner av EØS-landenes bidrag til EØS' finansielle mekanisme for utjevning i en utvidet Union».

Vel fire milliarder

I dokumentet legger Kommisjonen opp til at Norge brutto skal betale henholdsvis 814, 852 og 906 millioner euro for EØS-avtalen i årene 2004-2006. Det antas videre at Norge - og de andre EFTA-landene - kunne fått tilbake om lag en tredjedel fra de samme struktur- og utjevningsfondene bidragene skulle gått til. Dermed skulle Norges nettobidrag disse årene bli henholdsvis 546, 579 og 634 millioner euro.

Beregnet ut fra en kurs på 7,35 skulle bidraget dermed starte på vel fire milliarder kroner i 2004 for så å vokse til drøyt 4,6 milliarder i 2006.

Dette ville vært en mangedobling av dagens EØS-kontingent, noe avhengig av regnemåte.

Tysk motstand

Men selv om Kommisjonen også i selve møtet understreket tallenes foreløpige karakter, mente flere land altså at dette var for drøy kost. Særlig Tysklands motstand skal ha vært viktig. Her kan Kjell Magne Bondevik ha fått gjennomslag etter å ha drøftet saken med kansler Gerhard Schröder i Oslo forrige uke.

Etter motbøren Kommisjonen møtte i går, må den nå komme med et fornyet forslag til neste møte 26. november. Prosessen med å finne en felles EU-posisjon foran forhandlingene med EFTA kan komme til å vare helt frem til den formelt skal vedtas midt i desember. Selve forhandlingene skal starte over nyttår.

Utjevningsfond OK

Norges utgangspunkt for de nye EØS-forhandlingene er at den neste avtalen skal baseres på den gjeldende, selv om regjeringen aksepterer at bidraget må økes. Norge bidrar i dag til EUs såkalte utjevningsfond, men avviser Kommisjonens tanke om også å bidra til strukturfondet.

EU-ambassadør Bjørn T. Grydeland sier til Bergens Tidende at han er kjent med Kommisjonens utspill og drøftelsene i EFTA-rådet i går, men han ønsker ikke å gi kommentarer.

— Vi vil forholde oss til det som blir EUs posisjon til slutt. Men vi arbeider selvsagt målrettet for å tilkjennegi Norges synspunkter, sier Grydeland.