PER NYHOLM

Roberto Calvi utløste det største bankkrakket i Italias etterkrigshistorie. En bank gikk konkurs, og over en milliard dollar forsvant.

I 1982 ble han funnet hengt under Blackfriar Bridge i London. Det lignet et selvmord, men sist uke siktet påtalemyndigheten fire personer for drap på Roberto Calvi.

Drapsmennene, som trolig var fra Calvis egen krets, prøvde å få forbrytelsen til å ligne et selvmord.

Velkommen til Roberto Calvis univers, som i årevis har gitt anledning til undersøkelser, spekulasjoner, rykter og minst ett dødsfall som kan betraktes som både oppklart og uoppklart.

Reisen til London

Da Calvi, formann for den kriserammede Banco Ambrosiano med hovedsete i Milano, fløy til London 11. juni 1982 var han ledsaget av to menn. Han kunne ikke ha følt seg helt trygg. Dels reiste han på falske papirer, og dels visste han om sine ledsagere at de representerte Cosa Nostra, den sicilianske mafia, som han skyldte meget store pengesummer.

Hva nøyaktig som skulle skje, og hva som helt nøyaktig skjedde i de følgende dager, er kjernen i en gåte som sprang offentligheten i øynene åtte dager senere. Da ble det funnet et lik som skulle vise seg å være Calvis — hengende under Blackfriar Bridge, sentralt i London.

Umiddelbart lignet det et selvmord, og mye talte for at 62 år gamle Calvi kunne ha ønsket å ta sitt eget liv. På den andre siden virket det merkelig at det var plassert murstein i lommene på den dødes dressjakke, og at han hadde 15.000 dollar i kontakter på seg.

Den offisielle obduksjonserklæringen fastslo som ventet at Calvi var død for egen hånd etter å ha kastet seg utfor broen med tau rundt halsen, drevet av tanken om de kolossale svindelforretningene han hadde vært innblandet i, og som omfattet Vatikanets bank, kjent som L' Instituto per le Opere Religiose (IOR) eller Instituttet for Religiøse Arbeider. Daværende leder var den mektige kardinal Paul Marcinkus fra Chicago.

Komplotter

Men Calvis familie hevdet og hevder stadig, at det foreligger en uoppklart forbrytelse, som går ut på at mafiaen - trolig de to mennene som ledsaget Calvi på hans siste flyreise, samt deres håndlangere i London - drepte Calvi og deretter hengte liket hans over Themsen.

Den italienske påtalemyndigheten er ifølge pressen kommet til samme konklusjon og forbereder nå - med 20 års forsinkelse - en rettssak mot fire navngitte personer.

Får prosessen lov til å løpe ut i alle sine spor, kan den kaste lys ikke bare over et drap og en av etterkrigstidens største italienske bankskandaler, men også over de komplottliknende sammenhenger som under Den kalde krigen eksisterte mellom italiensk høyfinans, politikere, frimurere, sikkerhetsorganer og mafiaen i alle dens avskygninger.

Blant de politikere som i hvert tilfelle synes å ha kjent minst en av de anklagede, er statsminister Silvio Berlusconi. Han var den gang en fremadstormende byggematador i Milano med nær tilknytning til sosialistpartiet under Bettino Craxi, som senere ble statsminister og døde i eksil i Tunisia for å unngå det som var verre i Italia - nemlig mange års fengsel for økonomiske forbrytelser.

Den hellige Ambrosius

Banco Ambrosiano, oppkalt etter Milanos skytshelgen den hellige Ambrosius, var ved 80-årenes begynnelse gjennomsyret av mafiapenger som skulle hvitvaskes. Det skjedde med så vel innenlandske som utenlandske investeringer, ofte kanalisert gjennom Instituttet for Religiøse Arbeider som i kraft av kirkestatens suverenitet unndro seg de italienske myndigheters oppsyn.

I 1982 var det klart at Calvi, som på det nærmeste hadde skapt Banco Ambrosiano, befant seg i vanskeligheter. Han var året før blitt dømt for korrupsjon, men appellerte og kunne på frifot fortsette sine stadig mer desperate anstrengelser for å redde seg selv og sin bank, som via kardinal Marcinkus hadde overført milliarder av lire til diverse fiktive selskaper i Panama, Nicaragua, Luxembourg og andre eksotiske land.

At Calvi lot sine ofte skitne penger sive gjennom kardinalens sirlige fingrer kan ikke være overraskende. Calvi var Vatikanets nærmeste finansrådgiver og gikk under tilnavnet Pavens bankmann. Marcinkus tok seg til gjengjeld godt betalt for bryderiet. Kirkestaten erkjente da også sitt moralsk ansvar, da den etter Banco Ambrosianos undergang utbetalte en erstatning på 241 millioner dollar (knapt to milliarder kroner) til bankens kreditorer og fjernet Marcinkus fra IOR.

Sinkpartikler

Men Calvi-affæren ville ikke falle til ro. Det dukket hele tiden opp nye antakelser, nye påstander og nye konspirasjonsteorier, bl.a. at britiske rettsmedisinere ikke hadde gjort jobben sin. Det førte til en ny rettsmedisinsk undersøkelse i juli 1983, som munnet ut i at dødsårsaken ikke kunne fastslås med sikkerhet. Calvi kunne ha blitt myrdet. Calvi kunne ha begått selvmord.

Omsider - i oktober 2002 - etter enda en rettsmedisinsk undersøkelse, falt hammeren ugjenkallelig. Den tyske rettsmedisineren, professor Bernd Brinkmann fra universitetet i Münster, fastslo at Calvi i hvert fall ikke hadde begått selvmord. Hvorfor ikke? Fordi han dels, liten og svært korpulent som han var, neppe hadde klart å klatre bortover stillaset som var reist under Blackfriar Bridge, dels og spesielt fordi skosålene ikke viste den ringeste antydning av de sinkpartiklene som stillaset ville ha avgitt. I stedet påviser Brinkmann - med utgangspunkt i en undersøkelse av liket og av Calvis klær og sko - at italieneren ble drept på en byggeplass for siden å bli fraktet til Blackfriar bridge.

I mafiaens utkant

De fire navngitte personene som mistenkes av påtalemyndigheten, er Pippo Calo, som allerede soner en lengre straff etter å ha vært en av Cosa Nostras distriktssjefer i Palermo, samt Flavio Carboni, Ernesto Diotallevi og Manuela Kleinszig, som skal være Carbonis østerrikske venninne.

Om de tre siste sies det at de alle har fungert i utkanten av mafiaen. Carboni er dessuten den ene av de to mennene som fulgte Calvi på hans fatale reise til London. Carboni ble i 1989 dømt for heleri etter forsøket på å selge forskjellige dokumenter fra Calvis aktmappe til Vatikanet - men hans navn dukker også opp i et fascinerende glimt i begynnelsen av 80-årene. Han har da bruk for penger, som han låner av Romano Comincioli, en av stråmennene til den fremadstormende tv-eier Silvio Berlusconi, som til og med arrangerer et møte mellom Carboni og Berlusconi.

Denne forbindelsen skal imidlertid senere ha opphørt.

Men det er andre forbindelser i Calvi-affærens utkant - til hemmelige statstjenester, til den beryktede P-2-losjen under Licio Gelli, som siden ble oppløst ved lov, mistenkt for forsøk på å iverksette et statskupp, og til rene gangstergrupper som levde av prostitusjon, narkotikasmugling, ulovlig våpenhandel og annen lyssky virksomhet.

Blyets år

I dette vanvidd, som kjører parallelt med det italienerne kaller Blyets År med svært mange angrep og attentater - bl.a. drapet på politikeren Aldo Moro, var Calvi en ambisiøs pengeformidler som skapte sin bank og sin kanal gjennom Vatikanet, tilsynelatende med det ene formål å vaske penger fra det politisk-kriminelle miljøet, mot selv å få del i utbyttet. Det som på overflaten lignet den perfekte kombinasjonen av ekspertise og diskresjon var i virkeligheten et bunnløst kar: pengene forsvant i det ene mer fantastiske selskap etter det andre.

Til siste skyldte Banco Ambrosiano omkring 10 milliarder kroner. Nasjonalbanken, under Carlo Azeglio Ciampi, den nåværende statssjef, ba en av sine eksperter om å se nærmere på Calvis affærer. Eksperten ble drept.

Forestilte Calvi seg at han ennå kunne redde sin forretning da han i hemmelighet fløy til London? Kanskje. Men redningsforsøket slo feil. 18. juni om kvelden sitter han på hotellrommet sitt. Alt er tapt. Banco Ambrosiano må styrte i dypet. Man tror at han da blir innkalt til et møte ute i byen - en aller siste sjanse. Her blir han slått i hjel. Liket fraktes ned til Themsen og om bord på en motorbåt, som nå - i nattens mulm og mørke - frakter det til Blackfriar Bridge.

Lett og greit. Det er bare det at sinkpartiklene mangler under skosålene ...

BLE DREPT? I 1982 ble Roberto Calvi funnet hengt under Blackfriar Bridge i London. Det lignet et selvmord, men sist uke siktet påtalemyndigheten fire personer i den over 20 år gamle saken.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX