PORT-AU-PRINCE (Aftenposten.no):

Skadde lesses opp på lasteplanet til de små pickupene som kjører rundt i Port-au-Prince. Ingen har tid til de døde. De blir liggende igjen på fortauet, melder aftenposten.nos korrespodent Alf Ole Ask.

Mørket kommer raskt. Men dette er ikke en trolsk karibisk natt, men en natt som stinker død. Med bare hendene graver folk i ruinene etter sine kjære. Fortauene i byen fylles opp av lik. Noen er tildekket, andre ikke. Ingen ser ut til å ha tid til å hente dem.

Folk enser ikke likene. Jo, nærmere en kommer senteret for jordskjelvet, som var i Carrefour, jo mer omfattende er skadene og jo flere lik ligger det langs veiene.

Tusener er flyttet ut på gaten, fordi de huset deres er i ruiner. Noen meter fra der hvor det ligger et lik, lager en familie et teppetelt for natten. Det er mer enn 30 varmegrader på dagen og støvet river i nese og hals. Likstanken kommer krypene.

Stadig flere går med noe for ansiktet.

Mye støv

Fra fjellsidene kan man se den gule soppen som ligger over byen. Det er støvet fra de tusenvis av husene som er rast sammen. Dette er en by der det fra før er sendt ut skarp advarsel mot å drikke annet enn flaskevann. I byen er det knapt flaskevann å oppdrive, fordi det alt er stengt.

De internasjonale hjelpeorganisasjonene sier at det å komme inn med rent vann har førsteprioritet.

Bekymringen for helsesituasjonen øker.

Ingen vet hvor mange som er omkommet, men flere myndighetspersoner og mediekanaler spekulerer i hundretusener.

Ingen oversikt

Myndighetene har ikke peiling. Politifolk og FN tjenestemann bare rister på hodet når vi spør.

— Det finnes ikke noe tall, sier en av dem til Aftenposten.no.

Haiti er et meget fattig land, med dårlig infrastruktur og helt ute av stand til å takle et jordskjelv som legger en millionby i grus.

Byen er stille

Butikker og restauranter er stort sett stengt. De hotellene som ikke er ødelagt er åpne. Det er strøm, men byen ligger stort sett i mørke.

For få år siden var Port-au-Prince en beryktet by. Dette er fortsatt ikke et sted du skal gå for mye alene etter mørkets frembrudd. Men flere fremhever at kriminaliteten er lavere nå enn på lenge.

Det finnes knapt noe som kalles organisert hjelpearbeid mer enn ett døgn etter skjelvet.

Flere går rundt i byen for å se hvordan det står til med venner og familie. Ofte får de vite at de er blant de savnede eller de finner dem under et håndkle på fortauet.

FN styrkene patruljerer. Men uten moderne kommunikasjon som mobiltelefon er hjelpearbeidet lite effektivt. Samordningen mangler.

Hjelpe hverandre

Jack James hjelper fetteren som er politimann.

— Det eneste folk har er solidariteten dem imellom. De er fattige, men kan hjelpe hverandre, sier han mens han hjelper til å spjelke en brukket fot.

Pasienten vrir seg da James knyter en taustump rundt den hovne foten.

Lasteplanet på den lille politibilen har plass til tre menn. Alle er skadet i jordskjelvet. Det finnes en mer behagelig syketransport, men dette er det eneste som finnes i det kriserammede Port-au-Prince. På nesten hvert lasteplan ligger det noen å vrir seg i smerte.

De tre kjøres til den delvis ødelagte politistasjonen vis-à-vis nasjonalforsamlingen. Her står det en ambulanse, men den er allerede full. Sykehuset 300 meter vekk er i ruiner. Ingen synes å vite hva en skal gjøre med pasientene.

— De blir nok her en stund før noen kan ta seg av dem, forteller James til Aftenposten.no.

I parken utenfor har folk slått seg til for natten. Noen har tent bål og en gruppe ungdommer arrangerer dans.

ALF OLE ASK