TORGEIR NORLING

Banda Ache

— Broren min, søsteren min, foreldrene mine. De er alle døde, sier 33 år gamle Samsul Bakri.

Vi møter han i bydelen Kampung Kramat i Banda Ache. Eller rettere sagt, det som var Banda Ache. Etter jordskjelvet og den enorme flodbølgens herjinger er nemlig ikke byen på nordspissen av Sumatra til å kjenne igjen. Den ligger i ruiner, og ødeleggelsene vi ser er så enorme og omfattende at de knapt lar seg beskrive.

Bakri har tårer i øynene, og er tydelig fortsatt i sjokk.

— Hele familien min er borte. Det finnes så mange ofre. Alt er ødelagt, sier han.

En by i ruiner

Vi hører de samme historiene igjen og igjen. For alle vi snakker med har mistet slektninger og venner. Vi følger gaten Pocut Baren, som delvis har blitt ryddet av en gravemaskin. Delvis fordi føttene synker ned i gjørme, og fordi det i vrakrestene på hver side ligger mengder av døde mennesker. Fra en haug ser vi en fot stikke opp. Litt lenger bort ser vi to lik til, så enda to. Og slik fortsetter det gate opp og gate ned. Vi slipper heller ikke unna lukten av død og søppel som ligger som en eim over hele byen.

Vi fortsetter videre og ser et helt kjøpesenter som har rast sammen. På broen over en elv har en gruppe mennesker samlet seg. Vi ser ned og oppdager to lik som flyter i vannet, på bredden ligger det ett til. Den største moskeen i Banda Ache står der fremdeles, men det store yrende markedet utenfor har rett og slett forsvunnet. Det er erstattet med vrakrester, søppel og igjen, mengder av døde mennesker.

I nærheten av flyplassen ser vi hva som skjer med de døde. Her er et område på størrelse med en fotballbane omgjort til en eneste stor massegrav. Fra en lastebil lemper soldater ut lik etter lik. Her er det ingen seremonier, det finnes ingen ekspertgrupper som forsøker å identifisere de døde. Isteden kastes de døde ned i et stort, dypt hull, hvor de blir liggende oppå hverandre i en haug.

— Jeg har bare oversikt over denne graven, men her har vi gravlagt 70 000 mennesker, sier en ung soldat.

Aldri det samme

Tilbake i Kampung Kramat følger Samsul Bakri oss opp på taket av en bygning, en av få i området som ikke har kollapset fullstendig. Vi er over fire kilometer fra kysten, men nede i ruinene står det en stor fiskebåt. Bortsett fra det er alt vi kan se total ødeleggelse. Samsul forteller at han til tross for ødeleggelsene og lidelsene ikke vil forlate hjemstedet.

— Det er her jeg bor, og her kommer jeg til å leve til jeg dør, sier han.

Han vet imidlertid at hjembyen aldri vil bli den samme.

— Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å bli normale forhold igjen. Kanskje om 50 år, sukker han.

FLYKTER: Innbyggerne i Banda Ache samler opp det de finner av verdier og byen. <br/>Foto: BENT RAMBERG
ALENE IGJEN: Samsul Bakri (33) mistet hele familien sin.