— Jeg har det godt, takk Gud, het det i en melding på Zeidans Twitter-side etter at utenriksminister Mohamed Abdelaziz hadde opplyst at statsministeren var frigitt.

Væpnede menn førte Zeidan bort fra et hotell i Libyas hovedstad Tripoli torsdag morgen.

— Hvis målet med bortføringen var å få meg til å gå av, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Vi tar små skritt, men i riktig retning, sa statsministeren på Twitter.

Maktkamp

Maktkampen i kjølvannet av krigen som felte Muammar Gaddafi har de siste årene vært preget av et stort antall rivaliserende militser som nekter å legge ned våpnene fra revolusjonen og underkaste seg de formelle myndighetene.

Bortføringen av overgangsregjeringens statsminister Ali Zeidan i hovedstaden Tripoli ser ut til å ha vært utført av en av de mange tidligere opprørsgruppene som har fått formell status som sikkerhetsstyrker.

Knappe fem timer etter at væpnede menn førte Zeidan bort fra hotellet Corinthia torsdag morgen, opplyste utenriksminister Mohammed Abdelaziz at Zeidan var frigitt. Omstendighetene rundt hendelsen er imidlertid høyst uklare.

Regjeringssjefen «blir behandlet godt ved innenriksdepartementets avdeling for bekjempelse av kriminalitet», sa en tjenestemann i departementet til Libyas statlige nyhetsbyrå noen timer tidligere. Den libyske riksadvokatens kontor benektet imidlertid at det var sendt ut noen arrestordre på statsministeren.

Intern maktkamp?

Dersom Libyas statsminister ble bortført av væpnede menn på oppdrag fra innenriksdepartementet, kan det bety at maktkampen mellom landets militser har fått fotfeste internt regjeringsapparatet, mener Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit.

— Hovedkonflikten i Libya det siste året har særlig vært mellom grupper som utgjør de formelle myndighetene og grupper som nekter å anerkjenne dem. Men dersom gruppene på innsiden begynner å slåss seg imellom, er det enda mer foruroligende, sier Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit til NTB

Al-Qaida

Gruppen Operasjonssentralen for Libyas revolusjonære opplyser at Zeidan ble bortført som svar på at hans regjering skal ha latt amerikanske spesialsoldater ta en antatt al-Qaida-leder til fange sist helg. Innenriksdepartementet har gitt gruppen ansvar for sikkerheten i Tripoli.

Hellestveit understreker at bortføringen overhodet ikke trenger å bety at gjerningsmennene støtter al-Qaida.

— Jeg tror ikke det betyr at innenriksdepartementet er al-Qaidas-forlengede arm. Operasjoner av typen USA gjennomførte skaper alltid mye harme og provoserer befolkningen, sier Hellestveit, som er seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI).

Sinne i befolkningen

USAs utenriksminister John Kerry har opplyst at libyske myndigheter visste om spesialoperasjonen mot den antatte al-Qaida-lederen Abu Anas al-Liby. Mange libyere ser på aksjoner av denne typen som et brudd på Libyas suverenitet.

— Al-Qaida-tilknyttede grupper blomstrer likevel i denne type situasjoner, som oppfattes som en hån mot libysk nasjonalisme, sier Hellestveit.

Hendelsen har skapt uro blant vestlige ledere som sørget for at Libyas opprørere vant krigen mot Gaddafi i 2011. NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen og Storbritannias utenriksminister William Hague krevde at Zeidan løslates umiddelbart.

Zeidan ble utnevnt til statsminister for ett år siden. Overgangsregjeringen i Tripoli har under Zeidans ledelse forsøkt å få bukt med rivaliserende militsgrupper og militante islamister som har kontroll over deler av Libya.