Mens danskene trykker tegninger, er det nederlandske filmer som provoserer islamister og andre muslimer rundt om i hele verden. Islamdebatten i Nederland og Danmark oppsto lenge før Muhammed kom på trykk, og har dels vært styrt av høyrepopulistiske partier. Men de siste årene har den akselerert, og nå kobles Danmark og Nederland, kjent som to av verdens mest liberale land, stadig oftere sammen.

Den nederlandske høyrepopulisten Geert Wilders fikk tidligere denne uken støtte fra Jyllands-Postens drapstruede tegner Kurt Westergaard i ønsket om å vise sin sterkt korankritiske film.

Et utvalg overskrifter fra danske aviser de siste dagene viser noe av resultatet:

  • 10.000 afghanere demonstrerte mot Danmark og Nederland

* Jordan vil bryte med Danmark

* Nederlands statsminister spør Fogh om råd

* Midtøsten boikotter danske varer Kompromissløse

— Hvorfor virker dansker og nederlendere så kompromissløse i islamdebatten?

— Det er et interessant spørsmål uten entydig svar, sier sosiologiprofessor Yngve Lithman, leder for IMER - UiB, der det forskes på etniske relasjoner i europeisk offentlighet.

— En delforklaring ligger nok i holdning til innvandrere. Verdiundersøkelser i europeiske land viser at nederlendere og dansker er mer negativt innstilt til muslimer enn for eksempel svensker. I Danmark og Nederland, samt Sveits og Østerrike, har innvandrerfiendtlighet blitt gjort respektabelt via politiske partier. De land der slike holdninger er en del av politikken, er i hovedsak de land som ikke har tatt et oppgjør med nazismen.

Andre forklaringer ligger på nasjonalt nivå, påpeker professoren: Nederland hadde tidlig en uttalt multikulturalisme. Men landet har også såkalt pillarisering (verzuiling) der ulike grupper - protestanter, katolikker og sosialdemokrater - har sine egne institusjoner, som politiske partier, fagforeninger og skoler.

Selv om det belgisk-nederlandske pillarfenomenet er blitt mindre viktig de siste årene, har det ført til en spesiell politisk situasjon. For innvandrere var det ikke lett å tilpasse seg dette systemet. Lithman mener de falt utenfor uten at det etablerte politiske livet egentlig fikk det med seg. Politiske partier, især på høyresiden, har de siste årene forsøkt å score poeng på å kritisere nederlandsk innvandringspolitikk.

I Danmark er det særlig Dansk Folkeparti som har påvirket den politiske debatten rundt innvandring.

— Dansk Folkeparti har alltid vært kompromissløs mot det de ikke liker. Partiet påvirker den danske debatten generelt, og Fogh Rasmussen og regjeringen sitter på folkepartiets nåde. Samtidig har sosialdemokratene tapt på sin vinglete innvandringspolitikk og mistet stemmer til Dansk Folkeparti, sier Jens Kjeldsen, dansk retorikkforsker på Universitetet i Bergen.

Ulik debattkultur

Pressen spiller også en viktig rolle når det gjelder holdninger til innvandrere. Undersøkelser viser at dansk presse langt hyppigere bringer saker med negativt innvandrerfokus enn hva som er tilfelle i Sverige, dels også i Norge.

— Argumentet for å trykke tegninger og vise islamkritiske filmer ligger i ytringsfriheten. Er den spesielt viktig i Danmark og Nederland?

— Jeg vet ikke om det er et vern om ytringsfriheten å slippe til en antiborger som Theo van Gogh. I Sverige er vi mer opptatt av at hvis alle skal kunne kommunisere med hverandre, kan ikke absolutt alle ekstreme meninger slippe til. Den svenske debattkulturen har mer fokus på respekt for meningsmotstanderen, sier Yngve Lithman som selv er svensk.

Noen mener at svenskene legger lokk på viktige debatter fordi de er så konsensusorienterte. Det synes ikke Yngve Lithman.

— I Sverige pågår det mange interessante debatter, for eksempel om omskjæring. Folk som ikke er interessert i dialog, bringer ikke endring. Muslimske kvinner gjør selv den viktigste innsatsen for å få bukt med kritikkverdige ting i islamske samfunn.

Muhammedkrisen positiv

I Danmark snakker man om at debatten er blitt mer bråkete og at det er den politiske situasjonens skyld at tonen er endret. Men ikke bare, mener Jens Kjeldsen.

— Dansker er kjent som hyggelige og koselige. Men i forhandlinger kan vi være ganske harde og kontante, noe som gjerne overrasker nordmenn. Dette skyldes ikke at dansker er schizofrene, men at vi har en tradisjon for å gi uttrykk for våre meninger.

— Er konsensus mer viktig i Norge og Sverige enn i Danmark?

— Konsensus er viktig over alt i verden, men jeg tror vi har mindre behov for det i Danmark enn i Norge. Det er nok en sammenheng mellom en politisk liberal holdning og en skarp tone. For å delta i debatten i et liberalt samfunn må du kunne heve røsten. Vi tar det heller ikke så personlig når vi blir anklaget, sier Kjeldsen, som mener at man i Danmark i høyere grad tar det for gitt at den som blir angrepet tar til motmæle.

— Muhammedkrisen har ført mye dårlig med seg, men også noe positivt. En god krangel får ting tydeligere frem. Danmark ser veldig alvorlig på de islamske protestene, men kanskje ikke så alvorlig som en del andre land hadde gjort.

PROTEST MOT DANMARK: Med føttene plantet i protest på det danske flagget, Dannebrog. Studenter i Karachi demonstrerte i går mot trykking av Muhammed-tegningene i danske aviser. FOTO: ZAHID HUSSEIN, REUTERS
ZAHID HUSSEIN
Jens Kjeldsen.
Yngve Lithman.