Likstanken står som en vegg der vi nærmer oss ruinene av det som en gang var en kombinert ungdoms— og videregående skole.

— Vi gravde med hendene så lenge vi kunne. Men her har to etasjer falt helt sammen. Vi kunne ikke rikke på steinblokkene, derfor hengte vi opp dette banneret, forteller Ronald Noël. Men ingen har kommet for å hjelpe.

Kan se armer og bein

Foreldre og naboer fikk hentet ut 10-12 elever rett etter skjelvet. Flere kunne de ikke grave ut med bare hendene. Men de kunne fortsatt se armer og bein inne mellom steinblokkene.

Hvor mange døde som nå finnes under steinmassene, vet de ikke. Noen sier 20, andre sier det må være nærmere 30 døde. Skolen hadde rundt 500 elever. Men ikke alle var på skolen sent tirsdag ettermiddag da skjelvet kom. De omkomne må ha oppholdt seg i de to nederste etasjene.

Foreldrene har tryglet myndighetene om hjelp. De har bedt om maskiner, som kunne løftet vekk de enorme steinblokkene. Men ingen myndigheter svarte.

Nå er det for sent.

Likstanken brer seg

Likstanken brer seg fra skolehuset, som for bare fem dager siden var fylt av skrålende unger og barnelatter.

Flere av foreldrene vil ikke la seg fotografere. Deres sinne og raseri mot myndighetene er sterkt. Foreldre, besteforeldre og søsken vil ha en grav å gå til. Slippe å tenke på at det er deres egne barn som råtner under skolen.

Frykter sykdommer

— Selvsagt er vi engstelige for sykdommer. Det er jo det alle frykter; at dette skal forurense området. Husene står vegg-i-vegg, sier Ronald Joël.

Han studerer til diplomat og er en slags talsmann for folket i denne gaten, som ligger tett ved den nasjonale TV-stasjonens kontor i bydelen Delmas.

— Det finnes mange sammenraste skoler i Port-au-Prince, sier han. I flere av dem ligger det døde mennesker og råtner. Hvem skal hente dem ut? Han lar spørsmålet henge i luften.

Overlevende

Redningsmannskapene konsentrerer seg om de levende. På flyplassen kommer det stadig team av redningsmannskaper etter jordskjelvet tirsdag ettermiddag.

— Tiden for å finne overlevende har ikke rent ut. Vi har sett folk som har klart seg i ti dager eller mer i en slik ruin, dersom de ikke er alvorlig skadet, sier Dennis Cross med en ekte amerikaners skråsikkerhet. Han jobber til daglig i brannvesenet i Los Angeles og har sett jordskjelv tidligere.

— Kan noen klare seg så lenge i denne varmen?

— Varmen reduserer sjansene. Men det er utrolig hvor lenge uskadede folk kan holde ut, selv uten vann. Derfor er det langt fra for sent, mener Cross.

Fredag hentet han og resten av redningsteamet ut to overlevende og en død fra et bygg som engang huset en cafè og trolig også hadde en leilighet.

— Bare et par kvartaler herfra er en annen gruppe fra vårt team i ferd med å hente ut et par overlevende. Vi må ikke gi opp, nærmest roper han til oss. Men han rister på hodet over myndighetene på Haiti.

Forstår irritasjonen

— Det er forståelig at folk her begynner å bli irriterte. Det finnes ingen regjering, ingenting er organisert, sukker han.

— Hvordan organiserer dere letearbeidet?

— Vi har tatt ansvaret for et område i byen. Går fra kvartal til kvartal slik at folk som har hørt stemmer inne fra ruinene kan ta kontakt med oss. Vi er helt avhengig av tips fra lokalbefolkningen. Når vi får det, slipper vi hundene løs.

— Mest omfattende skjelvet jeg har sett

I dag hentet fikk han og hans team reddet ut to unge kvinner i live. En person var omkommet da de fant ham.

— Hundene markerte som gale bare etter noen minutter. Nå er to ute i live. For personen som var hardt skadet, ble det for sent. Men de overlevende var i meget god form, forteller Cross.

— Har du vært med på noe lignende?

— Jeg har vært med å hente folk ut fra jordskjelv tidligere, hjemme i California. Men størrelsen på skjelvet og omfanget av ødeleggelser, er det mest omfattende jeg har opplevd, sier Cross.

Uten fremtid

Men redningsmannskapene med alt sitt utstyr var ikke kommet til landet, da livene ebbet ut under steinblokkene på den raserte ungdomsskolen. Ingen andre reagerte på banneret heller, før noen norske pressefolk dukket opp.

Men skuffelsen er tydelig i ansiktene deres når familier og naboer skjønner at vi ikke kan hjelpe. Bare male lidelsene deres utover noen avissider.

Joël går sammen med oss tilbake langs den ødelagte veien som senere på kvelden blir familienes soverom. Ingen tør bo i husene av frykt for at de som ikke har falt sammen, skal gjøre det. Joël er også bekymret for fremtiden. Det som skjer etter at likene er fjernet fra skolen.

— Over alt ser du skolebygg som er rast sammen. Bygninger som begraver døde skoleelever. Men hva med de overlevende ungdommene? Hvor skal de gå på skole? Hva slags fremtid har de uten skolegang?