— Å ja, det er fint her. Vanskelig, men fint.

Ute på Zürichsee ligger lystbåtene ankret opp for kvelden, på andre siden skinner mild kveldssol fortsatt over huset til Tina Turner og andre skatteflyktninger.

Alladin (39) har ingen båt og ingen villa. Han er heller ikke med og drar Sveits opp på toppen av den offisielle innvandringsstatistikken for Europa - selv om aksenten avslører at han er vokst opp et helt annet sted enn her.

Alladin har sklidd unna alle offisielle statistikker. Han kom med et turistvisum for 15 år siden, og siden har han vært her. Ulovlig. Derfor vil han ikke fortelle etternavnet sitt heller.

— Jeg må passe på, hele tiden. De siste årene har det kommet politi over alt, sier algerieren.

Stort svart marked

Myndighetene mener det er mellom 80 og 100.000 slike som Alladin i Sveits, uten lovlig opphold. Det lille, gjennomorganiserte landet med alle bankpengene lokker til seg ikke bare rikinger og internasjonale konserner på evig jakt etter lave skattesatser.

— Jeg har jobbet på en vindusfabrikk, som bilselger, på restaurant, som badevakt. Jeg har tatt livet i egne hender, og greid meg. Jeg drar aldri herfra, sier 39-åringen. Tre ganger har myndighetene prøvd å kaste ham ut, forgjeves.

Det svarte jobbmarkedet er stort i rike Sveits. For en billig penge vasker illegale innvandrere hus, steller gamle og syke, arbeider som stuepiker, på restauranter, i landbruket. De svarte tjenestene blir ikke mindre etterspurt av at de lovpålagte minstelønnene er temmelig høye.

Et skjult samfunn

— De lever utrolig vekkgjemt, det er nesten umulig å få kontakt med dem, sier Antoine Chaix. På kontorveggen hans henger Mahatma Gandhi. Legen har erfaring fra oppdrag i Nagorno-Karabakh, i Mosambik, i Sierra Leone - typiske kriseområder der Leger uten Grenser er godt kjent.

Sveits og Zürich havner i en annen kategori i de flestes hoder. Tidligere i år ble byen utpekt som best i verden på livskvalitet, i en stor internasjonal kåring. Dette er den styrtrike bankhovedstaden i det styrtrike banklandet, med fjell og vann og penger og frisk luft på alle kanter. Like fullt: Siden nyttår har krise- og elendighetsekspertene i Leger uten Grenser drevet helsestasjon midt i gullbyen.

Ingen skilt viser vei, men det er lett å finne frem: Rett inn til venstre fra Lang Strasse, like før du kommer til horestrøket. Fire litt nedslitte rom, med en gammel sofa til å vente i, et kontor og to rom for undersøkelser innenfor.

Finner ikke arbeid

Maria fra Bolivia hadde så vondt i en tann; det var derfor hun kom første gangen.

Et smil og en tommel i været viser at smertene er borte, etter at hun i forgårs fikk komme til tannlegen.

33-åringen snakker ikke en stavelse tysk, ikke italiensk eller fransk heller. Hun har vært i Zürich i seks måneder, turistvisumet er for lengst utgått. Tanken var å skaffe seg arbeid, for å sende penger hjem til datteren på 6 og sønnen på 14. De bor begge hos mormor i Bolivia. Men Maria har ikke greid å legge seg opp en eneste euro. Hun har ikke engang greid å betale tilbake pengene hun lånte for å kjøpe flybilletten hit.

— Det er så vanskelig å finne arbeid uten å kunne språket, sier hun på spansk. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre. Hun bor med tre andre bolivianske kvinner, bare en av dem har lovlig opphold. På en god dag får hun et par timers vasking, men det monner ikke.

- Hardere politisk klima

— Hun er typisk for dem som kommer hit, sier Roman Deola, sykepleier og leder for prosjektet. Over halvparten av pasientene er latinamerikanere, nest største gruppe er afrikanere fra sør for Sahara. Tannplager og gynekologiske problemer går igjen; mange har gått altfor lenge uten å få hjelp, dermed blir det verre enn nødvendig.

Vel hundre pasienter har vært innom hittil. Ennå vet ingen hvor stort behovet er. Myndighetene mener det kan bo 9000 papirløse i Zürich. Et tilsvarende prosjekt i det fransktalende Sveits, i Fribourg, har etter hvert fått stor pågang.

— Også vi i Leger Uten Grenser må se det som skjer utenfor vår egen dør, ikke bare i krise- og krigsområder, sier Chaix.

Han mener det politiske klimaet i Sveits er hardnet til, med krav om nye og strengere lover for å hindre ulovlig innvandring. Det gjør de papirløse enda reddere for å ha kontakt med alt som kan minne om myndighetspersoner.

Vurderer å melde seg

Maria fra Bolivia har hittil unngått alle politikontroller. Men nå lurer hun på om hun skal angi seg selv, helt frivillig. Hun savner barna, livet i Sveits er så vanskelig. Går hun til politiet, utviser de henne og flyr henne hjem. Noen annen måte å finansiere turen på har hun ikke.

Alladin fra Algerie blir. Han håper på oppholdspapirer, men er ikke optimist. Uansett har han alltid utveien med å gifte seg med en sveitser.

— Jeg passer på meg selv. Jeg har vært her i 15 år, og det har gått greit. Det gjelder bare å holde seg frisk.

GORM K. GAARE
GORM K. GAARE
GORM K. GAARE
GORM K. GAARE