— Fantastisk, fantastisk, fantastisk. Tre ganger fantastisk, jublet Alicja Choynovska, da vi ba om en kommentar til utfallet av folkeavstemningen.

Vi møtte henne med et polsk flagg og et EU-flagg i Warszawas gamleby sent søndag kveld. På en måte gjelder ingen av flaggene henne. Alicja dro til i Warszawa for å oppleve folkeavstemningen, men har ikke lenger stemmerett i Polen etter 30 i Norge. Hun er norsk statsborger og bosatt på Frogner i Oslo.

— Så jeg er ikke europeer, bemerker hun med et skjevt smil, men uten at begeistringen avtar det minste.

— Men hvorfor er det så fantastisk at Polen blir med i EU?

— Her går snart hele Europa unntatt Norge, Island og Sveits sammen, og så spør du hva som er fantastisk?

Fryktet lav deltakelse

Jo da, det var en del glade mennesker med ja-merker å se i gatene etter at resultatet var klart søndag kveld. Men det kom ikke til de store jubelscenene, slik vi har sett i andre land etter et EU-ja. Polakkene er ganske stoiske, ikke så rart etter alt de har opplevd.

Lettelsen over et uangripelig utfall var nok større enn gleden. Inntil de faktiske tallene forelå, fryktet mange at lav valgdeltakelse skulle gjøre avstemningen ugyldig og overlate avgjørelsen til Sejmen, Polens parlament. Selv om regjeringen der trolig hadde fått det nødvendige flertall, ville Polens ja til EU blitt stående som halvhjertet.

Men 77,4 prosent ja og 58,8 prosent valgdeltakelse kan man knapt klage på. Oppmøtet er kanskje ikke imponerende, men dog mye høyere enn ved to tidligere folkeavstemninger midt på 1990-tallet. I 1996 møtte 32 prosent opp for å stemme over en ny eiendomslov og i 1997 deltok 43 prosent for å avgjøre skjebnen til en ny grunnlov.

Disse tallene spøkte i bakhodet på flere hundre medlemmer av den polske eliten som møtte opp i statsminister Leszek Millers kanselli da valglokalene stengte søndag kveld. Mens de nøt god drikke og pølser i alle varianter - Polen er et ordentlig pølseland - skulte de nervøst mot storskjermen der polsk tv bygde opp spenningen med reportasjer fra alle kanter før de endelig la ut tall.

Først kom et foreløpig valgutfall. Det viste 81,9 prosent ja, men utløste bare sped applaus. Så kom valgdeltakelsen - på det tidspunktet 56,2 prosent. Da brøt jubelen løs, gule og blå ballonger ble kastet i været og deretter punktert av fulle og fornøyde menn.

Typisk polsk vis

President Alexander Kwasniewski dukket opp på tv-skjermen og takket særlig paven for hans - unektelig viktige - bidrag. Statsminister Leszek Miller sa at de som stemte ja har gjort alle andre en tjeneste.

— Om noen år vil de aller fleste føle at denne beslutningen var rett, sa Miller.

Og det er mulig. Men da er Leszek Miller selv antakelig for lengst ute av statsministerstolen. «Alle» regner med at den upopulære og korrupsjonsmistenkte mannen ryker ut allerede om kort tid - selv om han fikk EU-kampen fint til.

De polske avisene hadde naturligvis sine vrier på begivenheten i går, som faktisk ikke var helligdag i Polen.

Orkla-eide Rzeczpospolitika skrev at Polen nå blir mer avhengig av Europa enn noen gang før, men at Europa til gjengjeld også blir avhengig av Polen.

Hovedstadens lokalavis Zycie Warszawy hadde trykket opp «Polens første euroseddel». Den liknet lite på de ekte - som tidligst kommer i omløp fra 2007.

Gazeta Wyborcza bemerker at Polen kommer inn i EU «på typisk polsk vis, i siste liten». Det var myntet på at valgdeltakelsen tok seg veldig opp siste dag. Etter første dag hadde nemlig bare litt over 17 prosent stemt, og dermed kom politikerne på banen med sterke oppfordringer til å bruke stemmeretten i helgen.

Akkurat dette skapte reaksjoner. Den katolske nei-avisen Nasz Dziennik mener regjeringens oppfordringer til å stemme mens valget allerede pågikk var et brudd på reglene om valgfred. Det sterkeste nei-partiet, Ligaen av polske familier, gikk enda lengre, og beskyldte regjeringen for valgfusk - å ha manipulert tallene.