Verdens første flytende atomkraftverk er døpt Academician Lomonosov og er nå under bygging ved det store Sevmasj-verftet i Severodinsk. Etter planen skal det settes i drift i 2010.

Flere andre kraftverk er også underveis, og av dem har den russiske gasskjempen Gazprom bestilt tre, trolig til bruk på Stockman-feltet der StatoilHydro er medeier.

– Det er svært mange spørsmål knyttet til disse kraftverkene, konstaterer seksjonssjef Ole Reistad ved Statens strålevern.

Sammen med sin amerikanske forskerkollega Christina Hansell Chuen ved Monterey Institute of International Studies i California har Reistad samlet og analysert informasjon om atomkraftverkene.

– Det har vært liten offentlighet om isbryterteknologien som ligger til grunn for reaktorene, og det er derfor svært vanskelig å vurdere sikkerheten ved slike anlegg, konkluderer Reistad.

Kraftverk til leie

Alt på 1980-tallet begynte russerne å leke med tanken om å plassere et flytende atomkraftverk ved Spitsbergen.

På midten av 1990-tallet skjøt planleggingen fart, men først ti år senere åpnet myndighetene i Moskva pengesekken. 14. april i år begynte byggingen av det første.

Foruten å bruke kraftverkene ved olje— og gassfelt i Barentshavet, planlegger russerne å plassere dem i tilknytning til alt fra skipsverft til gruver og annen industri.

Russlands føderale atomenergibyrå (Rosatom) og deres underbruk Rosenergoatom håper i tillegg å tjene store penger på de flytende atomkraftverkene ved å leie dem ut til andre land.

En rekke land i Asia, Midtøsten og Latin-Amerika har alt fått tilbud, og russiske myndigheter vil ikke være med på at slik utleie er å anse som teknologioverføring og brudd på internasjonale avtaler.

Miljø– og terrortrusler

De sikkerhetsmessige utfordringene ved å slepe rundt på atomkraftverk i verdenshavene er store og høyst uavklarte, mener Reistad.

Det er fortsatt et åpent spørsmål hvilket brensel reaktorene skal benytte. Høyanriket uran gir lengst levetid og krever utskiftning bare hvert tiende år, men er problematisk i våpensammenheng.

Bruk av lavanriket uran gjør at kraftverkene oftere må slepes rundt, med de farer det medfører.

Selv om kraftverkene angivelig skal tåle kraftige jordskjelv og treff av fly, vil de være sårbare for rakettdrevne granater og andre eksplosiver.

Terrorangrepet mot det amerikanske krigsskipet USS Cole utenfor kysten av Jemen i 2000 viste hvor lett det er å gjennomføre slike angrep.

– De fleste av disse kraftverkene vil bli plassert tett ved land, og de blir dermed enda mer sårbare for angrep, konstaterer Reistad.

Får ikke svar

Norske myndigheter tok for to år siden opp spørsmålet om de flytende atomkraftverkene med Russland, men fikk ikke svar. Sist sommer ble det nok en gang etterlyst informasjon.

Reistad, som er i ferd med å ta en doktorgrad om russiske atomubåter, mener mangelen på informasjon om de russiske planene er bekymringsfull.

– Det er veldig liten diskusjon internasjonalt, for det er bare ett land som i bunn og grunn holder på med denne teknologien, og det er Russland, sier Reistad.

Greenpeace frykter at atomkraftverkene kan bli gjenstand for utpressing og terroraksjoner. – De kan ikke skjules under bakken eller pakkes inn i tykk betong, konstaterer miljøorganisasjonens russiske energiekspert Vladimir Tsjuprov.