I natt gjør USAs president Barack Obama det klart hvor mange soldater som skal hentes hjem fra Afghanistan. Over ni år etter invasjonen blir krigen i Afghanistan stadig mindre populær i USA, viser ferske meningsmålinger. Drapet på Osama bin Laden har også gitt støtte til dem som hevder jobben i Afghanistan er gjort.

I tillegg koster koster to milliarder dollar per dag, og Kongressen er under kraftig press på å kutte forsvarsbudsjettet.

Ifølge New York Times er det mye som tyder på at styrkeoppbyggingen på 30.000 soldater, som Obama beordret i 2009, skal hjem innen utgangen av neste år. Totalt har USA 100.000 soldater i landet.

Flere muligheter

Spørsmålet som Obama trolig svarer på i natt, er hvor kjapt uttrekningen skal foregå.

Mulighetene som blir skissert er flere:

  • De mest krigsleie ønsker at halvparten av styrkeoppbyggingen på 30.000 soldatene blir hentet ut nå. Resten i 2012.
  • En mellomløsning er å trekke ut opptil 10.000 soldater i sommer, og resten mot slutten av 2012.
  • Hæren ønsker å vente med uttrekning frem til 2013. Ifølge flere medier er det ventet at Obama vil foreslå mellomløsningen, men det blir ikke kjent før talen i natt.

— Opprettholder militært press

Talen blir også et viktig forhandlingskort i forhandlinger med Taliban, tror Arne Strand, forsker ved Christian Michelsens institutt.

I helgen bekreftet forsvarsminister Robert Gates for første gang at USA var i forberedende samtaler med Taliban .

Samtidig sa han det var viktig at Nato opprettholder det militære presset.

— Jeg vil tro USA nå ønsker litt av begge deler. Trekke styrker ut, og samtidig være sterke nok til å ikke se ut som de har tapt, sier Arne Strand.

Han deltar nå i et internasjonalt forskningsprosjekt der over hundre maktpersoner i Afghanistan, også fra Taliban, er intervjuet om en mulig fredsløsning for landet.

Tvil om Taliban ønsker å ta makten

En viktig hindring for samtaler er også ryddet av veien i FN i helgen. Da vedtok nemlig Sikkerhetsrådet å skille sanksjonsresolusjonene mellom al Qaida og Taliban. Formålet er å lempe på sanksjonene mot personer i Taliban-bevegelsen som ønsker å forhandle.

Det er ikke kjent hva Taliban ønsker å oppnå i fremtidige forhandlinger, bortsett fra at utenlandske styrker skal ut og at Afghanistan skal være en islamsk stat. Det siste punktet er allerede nedfestet i grunnloven.

Strand tror Taliban kan godta en plan for uttrekning, i stedet for å stå hardt på kravet om at alle styrker må være ute av landet.

Et mulig fremtidig forhandlingsspørsmål vil da bli eventuelle permanente amerikanske baser i landet.

Strand er ikke sikker på at Taliban ønsker å ta over kontrollen av landet de styrte frem til 2001.

— Det er ikke noe som tilsier at Taliban ønsker en ny konstitusjon i Afghanistan. Det er også uklart om de ønsker å sitte ved makten, sier Strand.

Konkurranse om samtaler

USA og Nato-landene har lenge fokusert på at de er i Afghanistan som støtte for den afghanske regjeringen. Men Strand sier stadig flere mener USA har sine egne interesser i konflikten, og at Nato ikke representerer den afghanske regjeringens.

— Taliban ønsket å forhandle med USA, ikke Karzai, sier Strand.

Afghanistans president Hamid Karzai sa sist uke at også hans regjering forhandlet med Taliban.

— Det er litt konkurranse om hvem som snakker med hvem. Karzai flagger et navn, og USA snakker om andre. Det er litt uklart å si hva som er korrekt, sier Strand.