- Vi har nå inngått et samarbeid med de 24 engelskspråklige landene sør for Sahara om å styrke disse landenes riksrevisjoner. Det skal vi gjøre gjennom opplæring og teknisk assistanse. Dermed vil disse landene bli bedre i stand til å ta vare både på våre bistandsmidler og egne penger, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.

Styrking av mottakerlandenes kapasitet til å oppdage svindel og underslag, er blitt en viktig del av den norske utviklingspolitikken.

- Det er oppløftende å se at arbeidet allerede bærer frukter. I Uganda var det landets egen Riksrevisjon som avdekket at korrupte personer høyt oppe i statsapparatet stjal bistandspenger. Resultatet var at vi fikk tilbake hele det misbrukte beløpet på 23 millioner kroner, sier Holmås.

En av de store utfordringene i arbeidet med å rydde opp i svindelen med bistandsmillioner, er å få FN-organisasjonene til å rapportere om misbruk. Norge gir mer enn fjerdedel av bistanden gjennom FN— og Verdensbanken.

- Flertallet av disse organisasjonene er ikke særlige gode til å informere om svindelsaker. Det er i hvert fall forbausende få saker som blir innrapportert, sier Arne Sannes Bjørnstad, leder i Sentral kontrollenhet i UD.

BT skrev i mars i år om korrupte tjenestemenn og leverandører som har stjålet millioner av kroner fra et norskstøttet politifond i Afghanistan. Fondet var administrert av FNs utviklingsprogram (UNDP). Mørketallene for korrupsjon og svindel er store i FN-systemet, tror eksperter. Et annet problem er at Norge ikke har fått innfridd alle krav om tilbakebetaling av penger som har havnet på avveie, på grunn av unntaksbestemmelser i avtalene.