President George W. Bush har lovet å ta alle midler i bruk i gjengjeldelsesaksjonene mot terroristene bak angrepene mot USA 11. september. Militære aksjoner nevnes til slutt i oppramsingen, men er foreløpig det eneste virkemidlet som synes utad.

Mobiliseringen foregår dag og natt. Hangarskip har lagt av sted med marinefartøyer på slep. Militærfly letter fra basene sine rundt om i landet. Forsvarets menn og kvinner holdes på lang avstand fra mediene, men velkjente bilder av unge soldater som kysser kjæresten farvel, flimrer allerede over skjermene.

Bush sier denne nye krigen ikke må sammenliknes med andre kriger, heller ikke en moderne krig som Golfkrigen. På overflaten er likhetstrekkene foreløpig mange, i det som ser ut til å bli USAs første svar på terrorangrepene.

Trekkes inn i brutal aksjon

— Det er rimelig å anta at terroristenes mål ikke bare var å drepe amerikanere, men også å trekke USA inn i en vilkårlig og brutal militær aksjon som ville kunne samle muslimer rundt i verden om deres sak, skriver New York Times på lederplass.

Spørsmålet er om terroristene nå vil lykkes, og Bush lar seg lokke i fella. En brutal militær aksjon som går ut over uskyldige og ødelegger mye av infrastruktur og bygningsmasse i et land, vil lett kunne piske opp den antiamerikanske og antivestlige stemningen som allerede råder i mange land i Midtøsten og Sentral-Asia.

I USA er folket på krigsstien etter det forferdelige angrepet, og presidenten har mer enn nok støtte der til å gå rett på sak, og tilintetgjøre den hovedmistenkte, Osama bin Laden og hans terrornettverk al Qaeda.

Bush driver balansekunst på høyt nivå for å få verden til å samle seg om hans krig mot terrorisme. Et eksempel kom lørdag da USAs sanksjoner mot Pakistan og India ble opphevet. Men også Iran og Egypt er sentrale land, som frykter militæraksjoner og tap av liv, og som må overbevises.

Timen er kommet

Hjemme leder Bush sine landsmenn videre på krigsstien når han sier at forsvarets kvinner og menn må gjøre seg klare, for "timen er kommet". Det vil koste soldaters liv, og det vil ta tid, men terroristene skal få unngjelde. Han har pekt ut Taliban-regimet i Afghanistan som det første eksempelet på et land som vil få smake USAs vrede, fordi de skjuler terrorister - bin Laden og hans nettverk.

Et flertall av folket forventer et militært svar, og Bush gir dem all grunn til å tro at så vil bli tilfelle. Så tydelig er dette at fredsaktivister, særlig blant unge amerikanere, har begynt å heve røsten igjen. "Øye for øye gjør hele verden blind" er et slagord som igjen er å se på universitetsplassen.

Derfor går alt dette foreløpig svært så bra sett fra terroristenes side. De har håp om at en opprivende militær konflikt, hvor mange arabiske land får problemer med å definere sin posisjon, vil slippe mer fundamentalistiske krefter til.

Men Bush har ennå ikke gått til aksjon åpenlyst, bare mobilisert. Og han tar en oppgave av gangen. Først terroristene bak angrepene. Så den langt mindre planlagte fasen som gjelder krigen han har erklært mot internasjonal terrorisme. Trolig er det større fallhøyde i siste fase, hvor Bush vil gå etter en bredere definisjon av "land som skjuler og hjelper terrorister", for eksempel Irak.

Bygger koalisjon

Bush vil berolige skeptiske land og borgere med at det vil bli lagt like mye vekt på diplomati og økonomiske tiltak.

Balansekunsten er vanskelig, men Bush ser foreløpig ut til å mestre den. Han og hans stab driver et møysommelig arbeid for å bygge opp den internasjonale koalisjonen mot terrorisme. En koalisjon der han er nødt til å ha arabiske og muslimske land med. Virkemidlene i gjengjeldelsesaksjonene må derfor velges med stor omhu. Det er ikke nødvendig, og heller ikke mulig, å bombe Kabul for å ta bin Laden.

— Washington må passe seg så ikke krigen mot terrorismen blir enda et eksempel på amerikansk arroganse eller tvunget utvidelse av globaliseringen til land som fra før misliker spredningen av vestlig kultur og økonomisk politikk, skriver New York Times.

Det er imidlertid klart at diplomati og økonomiske midler ikke straks er synlige for hjemmepublikum, noe som kan gi Bush problemer med oppslutningen om den store oppgaven i det lange løp.