Dette er sentrale spørsmål når man skal vurdere den mulige fortsettelsen på situasjonen i Burma.

Generalene har slått tilbake. De har bestemt seg for å bruke vold.

MEN GÅRSDAGEN BLE IKKE den blodige orgien verken i Rangoon eller andre storbyer slik svært mange hadde fryktet.

Soldatene og sikkerhetsstyrkene viste en tilbakeholdenhet, både i bruk av bambuskjepper og køller og i bruken av dødelige våpen. Og øyenvitner sier at soldatene bare reagerte nølende, eller lot være å reagere, da demonstranter kastet stein og andre gjenstander mot dem.

Munker og sivilpersoner er drept, både i Rangoon og andre steder i landet. Men rapportene er sprikende, og tallene på drepte varierer fra en — den statlige fjernsynsstasjonen - via fire-fem og opp til åtte.

Da mørket senket seg over Rangoon, var byen stille og mennesketom. Portforbudet synes å bli overholdt.

Men på den niende dagen har munkene sagt at de fortsetter å marsjere i dag. Og i morgen. Og i dagene fremover.

Det er en utfordring for militærregimet, som sies å være splittet i synet på hvor mye makt som skal brukes for å stanse demonstrantene.

FNS SIKKERHETSRÅD var innkalt til krisemøte klokken 21.00 i går kveld norsk tid.

Men erfaringene med slike møter er at det kan ta flere timer før møtet blir satt. Og det kunne ta timer før rådet kom til noen konklusjon.

I beste fall er det tale om en heller tannløs resolusjon eller uttalelse fra Sikkerhetsrådets president. Vetomaktene Russland og Kina uttalte tidlig at de oppfatter urolighetene i Burma som et «indre anliggende». Dette kan ikke tolkes som annet enn at de to landene vil benytte sitt veto for å hindre internasjonal inngripen mot makthaverne i Burma. SOLDATENES TILBAKEHOLDENHET med å ta i bruk våpen i går, gjør det mulig å trekke linjene tilbake til de store demokratidemonstrasjonene i 1988.

Også da ble soldatene raskt plassert ut, men det tok flere uker før soldatene gikk til aksjon. Det endte som kjent i en massakre som kostet minst 3000 mennesker livet, i tillegg til dem som ble arrestert, eller bare forsvant.

Men om mønsteret fra 1988 følges, kan det bli en langvarig stillingskrig i Burma.

Rapporter forteller at det ble foretatt arrestasjoner i går, og at flere titall personer ble kjørt bort i militære lastebiler.

I 1988 VAR DET studentene som ledet an i demonstrasjonene, denne gangen er det munkene som leder an i det som er blitt den største massedemonstrasjonen i Burma på 19 år.

Under demonstrasjonene i 1988 fant det sted massedeserteringer, spesielt av mannskaper fra flyvåpenet og marinen. Siden har generalene konsentrert seg om oppbygging av hæren, som i dag teller nærmere en halv million mennesker, i hovedsak velutstyrte med våpen innkjøpt fra Russland, Kina og India.

Men også denne gangen spør observatører hva som vil skje i det øyeblikket hæren får klar ordre om å slå ned alle demonstrasjoner. Vil det føre til at en større del av hærens mannskaper legger ned våpnene og bryter geleddene?

Og det spørres hvilken betydning har det at det er munkene som leder an? Munkene er selve kjernen i demonstrasjonen, men i økende grad beskyttes de av et menneskeskjold av sivile som omkranser dem der de marsjerer på kryss og tvers gjennom storbyene.

Også i går gjorde en liten gruppe munker - de jaget bort andre demonstranter - forsøk på å ta seg frem til huset til Aung San Suu Kyi. De ble raskt stoppet.

STILLINGSKRIG: Foran politiets mur av skjold satte munkene seg ned i protest i Rangoons gater. FOTO: REUTERS
STR